Hopp til innhold

Hekkefugler knyttet til høy vegetasjon økte gjennom seks år med våt dyrking av dunkjevle

Male reed bunting perched among tall wetland vegetation
Forskning · Økologi

Hekkefugler som foretrekker høy vegetasjon økte gjennom seks år på et 10 hektar stort område med dunkjevlebasert paludikultur i det nordøstlige Tyskland. Den tidligere drenerte grasmarken var gjenfuktet og plantet med smal dunkjevle (Typha angustifolia) og bred dunkjevle (Typha latifolia). Etter hvert som dunkjevle ble mer dominerende, økte også antallet hekkende par knyttet til høy vegetasjon.

Paludikultur er produktiv bruk av gjenfuktet torvjord. Fra 2020 til 2025 fulgte forskerne vegetasjonen i 80 permanente prøveflater og kartla hekkefugler over hele området. Dunkjevleavlingen ble høstet om vinteren de fleste årene, slik at studien kunne følge hvordan et drevet våtmarksareal og fuglesamfunnet utviklet seg sammen.

Fugler knyttet til høy våtmarksvegetasjon økte

Sivspurv (Emberiza schoeniclus) og rørsanger (Acrocephalus scirpaceus) var blant artene som fikk flere hekkende par etter hvert som den høye våtmarksvegetasjonen utviklet seg. Trostesanger (Acrocephalus arundinaceus) og sumpsanger (Locustella luscinioides) økte også gjennom studieperioden. Det overordnede mønsteret var likevel ikke at arter fra åpne områder ganske enkelt ble erstattet av fugler knyttet til høy våtmarksvegetasjon.

Arter fra åpne habitater gikk ikke tilbake

Til tross for høyere vegetasjon og drift rettet mot dunkjevleproduksjon gikk arter som foretrekker åpne landhabitater ikke tilbake. Forfatterne knytter sameksistensen til at området fortsatt hadde variasjon i leveområdene, blant annet i vanndybde og småskala høydeforskjeller. Fuglesamfunnet skilte seg fortsatt fra fuglesamfunnene i andre gjenfuktede torvmarker i regionen, men typiske myr- og våtmarksarter fortsatte å hekke der.

Studien gir dermed et seksårig eksempel på at produktiv dyrking av dunkjevle kan utvikle seg side om side med et variert hekkefuglsamfunn. Resultatene tyder på at gjenfuktet torvjord kan beholde nok variasjon til å støtte fugler med ulike habitatpreferanser selv når området drives og høstes.

Kilder og bildekreditering

  1. Martens, H. R., Sagstetter, P., Meffert, P. J., Herold, B., Eickmanns, M., Roesch, E., Deininger, J., Köhn, N., Neubert, J., Brendel, M., Wichmann, S., Kreyling, J., & Tanneberger, F. (2026). Divergent successional trends of birds and plants across six years of Typha paludiculture.Open-access peer-reviewed primary study, available online 18 August 2026. Six years of vegetation and breeding-bird monitoring at a 10-hectare Typha paludiculture pilot site in north-eastern Germany.
  2. University of Greifswald — 2026 peer-reviewed publicationsInstitutional publication listing confirming the 2026 study and DOI.

Bilde: Hann av sivspurv (Emberiza schoeniclus) ved Rainham Marshes nær Purfleet i Essex, England, 19. mai 2010. Foto: Mike Scott / Wikimedia Commons. CC BY-SA 2.0. Representativt våtmarksbilde; ikke en fugl fra den tyske paludikulturstudien. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Sivspurv Emberiza schoeniclus Utforsk arten Rørsanger Acrocephalus scirpaceus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.