Hopp til innhold

Husmus utgjorde 88–99 % av byttedyrene i to australske prøver fra rotteslørugle

Eastern barn owl perched on a tree branch in Australia
Forskning · Økologi

En studie fra 2026 av gulpeboller fra rotteslørugle (Tyto javanica delicatula) ved to lokaliteter i den østlige australske tørrsonen fant dietter som var sterkt dominert av innført husmus. Gulpeboller er kompakte klumper av ufordøyelige byttedyrrester som knokler, tenner og pels som ugla gulper opp etter at maten er fordøyd. Ved å identifisere kranier, kjever og andre artskjennetegn kan forskerne anslå det minste antallet byttedyrindivider som finnes i prøven. Materialet kom fra Mulyungarie Station nordøst i South Australia og Naree Reserve nordvest i New South Wales.

Ved Mulyungarie inneholdt 47 gulpeboller og noe fragmentert materiale samlet i 2011 rester etter minst 278 byttedyrindivider. Pattedyr utgjorde 98 % av byttedyrene målt i antall, og husmus (Mus musculus) alene stod for 88 %. Stedegne pattedyr utgjorde 10 % og omfattet flere pungdyr og stedegne gnagere. Beregnet etter biomasse – den samlede kroppsmassen byttedyrene representerte, ikke bare hvor mange individer som ble telt – stod husmus for 85 % og stedegne pattedyr for 14 %.

Materialet fra Naree, samlet i 2022, bestod av 15 hele gulpeboller samt fragmentert materiale. Forskerne identifiserte 105 husmus og ett insekt. Husmus utgjorde dermed 99 % av byttedyrene målt i antall og i praksis 100 % av den beregnede byttedyrbiomassen i denne prøven. Forfatterne peker på at dominansen av husmus delvis kan henge sammen med den kraftige museplagen i innlandet nord i New South Wales i 2021 og fortsatt våte forhold i 2022. Gulpebollene viser hva ugla spiste, men uten egne data om hvor vanlige de ulike byttedyrene var i miljøet kan de ikke alene vise at ugla aktivt foretrakk husmus framfor annet tilgjengelig bytte.

Mulyungarie-prøven inneholdt også flere interessante stedegne småpattedyr, blant annet gnagerne Notomys fuscus og Pseudomys australis samt pungdyrarten Sminthopsis dolichura. Forfatterne påpeker at enkelte av funnene innebærer små til betydelige utvidelser av kjent utbredelse dersom byttedyrene faktisk ble fanget lokalt.

Kilder og bildekreditering

  1. Debus, S. J. S., Koungoulos, L., McDowell, M. C., & Tsang, L. R. (2026). Further dietary samples of the Eastern Barn Owl Tyto javanica delicatula from the eastern Australian arid zone. Australian Field Ornithology, 43, 82–85.Primary research article published online 23 April 2026. Pellet material from Mulyungarie Station, South Australia, and Naree Reserve, New South Wales, showed house mice forming 88% and 99% of prey by number respectively; the Mulyungarie sample also contained several native small mammals.

Bilde: Dominic Sherony — rotteslørugle i Australia, 2. november 2016. Representativt artsbilde; beskåret til 16:9. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rotteslørugle Tyto javanica Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.