Hopp til innhold

Målinger av 1 463 ugler støttet tredeling av tårnuglekomplekset

Eastern Barn Owl taking flight in Australia
Forskning · Evolusjon & taksonomi

En omfattende morfologisk studie av det tidligere tårnuglekomplekset fant at tårnugle (Tyto alba), amerikatårnugle (Tyto furcata) og rotteslørugle (Tyto javanica) skiller seg i kroppsstørrelse og vingeform, i tillegg til de genetiske og vokale forskjellene som allerede ligger bak artsdelingen. Studien omfattet opptil 21 mål hos 192 levende fugler og 1 271 museumseksemplarer fra de tre linjenes store utbredelsesområder.

Genomstudier hadde allerede vist at de tre utgjør dypt atskilte evolusjonære linjer. Den nye studien undersøkte om den ytre morfologien viste den samme overordnede inndelingen til tross for stor geografisk variasjon innen hver linje.

Amerikatårnugle skilte seg tydeligst ut

Når forskerne vurderte mange kroppsmål samlet, skilte de tre gruppene seg tydelig fra hverandre. Det svakeste skillet var mellom T. alba og T. javanica, som morfologisk lå nærmere hverandre enn noen av dem gjorde T. furcata.

Amerikatårnugle var den klareste størrelsesmessige avvikeren. Når kjønnene ble sammenlignet hver for seg, var T. furcata betydelig større enn de to andre artene, særlig i vingelengde. Rotteslørugle lå samlet sett noe mellom de andre, men enkeltmålene fulgte ikke alltid en enkel størrelsesrekkefølge. Støtten til tre grupper kom derfor fra kombinasjonen av trekk, ikke fra ett enkelt mål som skilte alle fuglene entydig.

Vingeformen støttet den samme hovedinndelingen

Mål av håndsvingfjærene viste også de sterkeste forskjellene mellom amerikatårnugle og de to andre gruppene, mens tårnugle og rotteslørugle var langt svakere atskilt. At både samlede kroppsmål og vingeform viste det samme hovedmønsteret, ga ytterligere morfologisk støtte til tredelingen.

Siden mesteparten av materialet besto av museumseksemplarer, sammenlignet forskerne også levende og preparerte fugler fra den samme bestanden i det nordvestlige USA. Flere mål var mindre i museumsskinnene, mens vingemålene som ble brukt til å beskrive vingeform var langt mindre påvirket. Denne kontrollen reduserte faren for at prepareringseffekter skulle forveksles med taksonomiske forskjeller.

Forfatterne konkluderer med at morfologien støtter og supplerer den genetiske og vokale dokumentasjonen bak den nå vidt brukte oppdelingen av det tidligere Tyto alba sensu lato-komplekset i tre arter. Studien erstatter ikke den genetiske dokumentasjonen, men viser at de samme brede evolusjonære skillene også kan sees i målbare trekk ved ytre form.

Kilder og bildekreditering

  1. Daugherty, R. L., Brown, A. J., III, Salas, V. G., Contreras, F. J., Chávez, R., Mendes, G. C., Nestler, J. R., & Johnson, D. H. (2026). Morphological assessment of the Common Barn Owl Tyto alba (Strigiformes: Tytonidae) supports three species. Zootaxa, 5752(3), 399–416.Primary peer-reviewed article published 28 January 2026. The authors measured up to 21 morphometric traits in 192 live and 1,271 museum barn owl specimens representing Tyto alba, T. furcata and T. javanica and found morphological differences supporting their treatment as three species.

Bilde: Trevor Andersen (Bowerbirdaus) / Wikimedia Commons — rotteslørugle (Tyto javanica) i flukt i Australia; representativt artsbilde, ikke en av uglene som ble målt i morfologistudien fra 2026. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Evolusjon & taksonomi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rotteslørugle Tyto javanica Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.