Hopp til innhold

Bare rundt halvparten av hunnene av amerikansk ærfugl ble anslått å hekke i et gitt år

Female common eider swimming at Jones Beach, New York
Forskning · Reproduksjon & utvikling

Bare rundt halvparten av de voksne hunnene av amerikansk ærfugl (Somateria mollissima dresseri) ble anslått å hekke i et gitt år i en satellittsporingsstudie som dekket store deler av underartens utbredelse. På tvers av seks regioner i det nordøstlige Nord-Amerika ble den samlede hekkesannsynligheten — andelen kjønnsmodne hunner som hekker i løpet av et år — beregnet til 53 %, men de regionale verdiene varierte fra 30 til 87 %. Studien ble publisert i Movement Ecology 28. august 2026.

Forskerne analyserte satellittdata fra 123 hunner som ble fulgt mellom 2022 og 2024 i Maine, New Brunswick, Nova Scotia, Québec, Newfoundland og Labrador. Siden noen fugler bidro med data i mer enn ett år, omfattet det endelige materialet 197 kombinasjoner av individ og hekkesesong.

Bevegelsesmønstrene viste sannsynlig hekkestatus

Senderne ga vanligvis én posisjon per dag. Forskerne brukte måten fuglene beveget seg på gjennom hekkesesongen til å skille begrensede bevegelser som tydet på hekking fra mer lokale bevegelser knyttet til næringssøk eller hvile og mer mobile forflytninger. Hver individ–sesong ble deretter klassifisert som vellykket hekking, mislykket hekking, leting etter hekkeplass uten bekreftet hekkeforsøk eller uteblitt hekking.

Hekkedeltakelsen varierte kraftig mellom regionene

Resultatet viste at hekking langt fra var årlig for alle kjønnsmodne hunner. På tvers av alle regioner og år var den beregnede hekkesannsynligheten 53 %, mens de regionale anslagene varierte nesten tre ganger, fra 30 % i regionen med lavest verdi til 87 % i regionen med høyest.

De regionale forskjellene stemte ikke fullt ut med det forskerne hadde forventet ut fra nyere bestandstrender. De foreslår at lokale forhold som predasjonspress, sykdomsutbrudd og næringstilgang kan bidra til avviket, men studien påviste ikke noen av disse som årsaken til det geografiske mønsteret.

For en langlivet sjøand er dette viktig fordi færre reir ikke nødvendigvis betyr at antallet voksne fugler har falt tilsvarende. Noen overlevende hunner kan ganske enkelt stå over hekkingen i et bestemt år. Studien viser dermed at hekkesannsynligheten kan variere kraftig gjennom utbredelsen til amerikansk ærfugl, og at bevegelsesdata kan bidra til å skille endringer i hvor mange hunner som hekker fra endringer i antallet voksne fugler.

Kilder og bildekreditering

  1. Using movement data from satellite telemetry to infer nesting status and breeding propensity of a colonial breeder, the American common eider (Somateria mollissima dresseri)Open-access Movement Ecology research article published 28 August 2026. Satellite telemetry from 123 females across Maine and five Canadian regions produced 197 bird-breeding seasons from 2022–2024. Overall breeding propensity was estimated at 53%, with regional estimates ranging from 30% to 87%.

Bilde: Hunn av ærfugl ved Jones Beach i New York, fotografert 10. januar 2021. Foto: Rhododendrites. Kilde: Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0. Representativt bilde; ikke en fugl fra studien. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Ærfugl Somateria mollissima Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.