Hopp til innhold

Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon enn ved kysten

Pair of mute swans on the Vistula River in Tyniec, Kraków, Poland
Forskning: Fysiologi, Økologi

Knoppsvaner (Cygnus olor) som overvintret i innlandet i Polen, var tyngre i forhold til kroppsstørrelsen enn svaner ved den mildere kysten. Det tyder på at de hadde større energireserver å møte vinteren med. Forskerne mener slike reserver kan være en buffer når kulde øker energibehovet og gjør maten vanskeligere å finne.

Studien omfattet 853 svaner fra Gdańskbukta, Świnoujście, sentrale Polen og Øvre Schlesien. Fuglene ble fanget i ulike år mellom 1994 og 2015, fra midten av november til midten av mars. Alle områdene lå i bymiljøer der folk regelmessig matet svanene med særlig brød, men også korn.

For å sammenligne fuglenes kroppskondisjon tok forskerne hensyn til at en stor svane naturlig veier mer enn en liten. De brukte en skalert masseindeks, som setter vekten i forhold til kroppsstørrelsen. Hodelengden ga et mål på hvor stor fuglen var bygd. Indeksen ga dermed et indirekte mål på energireservene.

Kaldere vintre, større reserver

Begge innlandsområdene hadde kaldere vintre og flere døgn under frysepunktet enn kystområdene. Likevel hadde svanene der gjennomgående bedre kroppskondisjon. Forskjellen var tydeligst hos voksne fugler; blant ungfuglene var skillet mellom enkelte områder mindre klart.

Forskerne tolker dette som en tilpasning til mer krevende vinterforhold. Større reserver gir en sikkerhetsmargin ved dårlig vær. Samtidig koster det energi å bære en tyngre kropp, slik at svaner i mildere områder kan ha mindre behov for store lagre.

Ungfuglene kom dårligere ut

I alle fire regionene hadde voksne svaner bedre kroppskondisjon enn fugler som opplevde sin første vinter. Fugler i sitt andre leveår lå vanligvis mellom disse gruppene i innlandet. Forskjellene mellom hanner og hunner var små og lite konsistente.

En mulig forklaring ligger i konkurransen om maten. Ungfugler står lavere i rang enn voksne i vinterflokkene og har mindre erfaring. Forskerne peker på at de derfor kan få dårligere tilgang til maten, også der mennesker fôrer fuglene.

Reservene avtok selv om folk fôret

Kroppskondisjonen sank utover vinteren i alle områdene. Hos voksne var nedgangen sterkere i innlandet enn ved kysten, mens ungfuglene hadde en mer lik nedgang i de to områdene.

Dette kan delvis skyldes kroppens egen sesongmessige regulering av vekten, mener forskerne. Men fôrmengden ble ikke målt, så de kunne ikke fastslå om maten dekket svanenes energibehov fullt ut. Det tydelige resultatet er at regelmessig fôring ikke visket ut forskjellene knyttet til alder, vinterområde og tid på vinteren.

Kilder og bildekreditering

  1. Meissner, W., Betleja, J., Kiljan, G., & Włodarczyk, R. (2026). Environmental versus endogenous drivers of body condition in the Mute Swan (Cygnus olor): a comparison of coastal and inland wintering populations. Journal of Ornithology.Primary open-access research article published and released as the version of record on 18 September 2026. Full text checked. The study analysed 853 Mute Swans captured in four Polish wintering regions. Inland birds had higher scaled mass index than coastal birds despite harsher winters and regular supplemental feeding at all sites; adults were consistently in better condition than juveniles, and body condition declined through winter.

Bilde: Et par knoppsvaner (Cygnus olor) på Wisła i Tyniec i Kraków, Polen, fotografert 28. februar 2023. Foto: Jakub Hałun. Kilde: Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0. Representativt vinterbilde fra Polen; ikke identifiserte studiefugler. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Knoppsvane Cygnus olor Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.