Hopp til innhold

Fjær fra sivhøne hadde høyest PFAS-konsentrasjon blant tre vannfuglarter

Wild common moorhen in Taiwan
Naturvern · Trusler

En studie av vannfugler i Huize Black-necked Crane National Nature Reserve sørvest i Kina fant den høyeste gjennomsnittlige PFAS-konsentrasjonen i fjær fra sivhøne (Gallinula chloropus). Studien ble publisert på nett 26. februar 2026 i Ecotoxicology and Environmental Safety og undersøkte samtidig eksponering for per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) og kvikksølv hos tre vannfuglarter.

Forskerne analyserte 141 fjærprøver fra sivhøne, svarthalstrane (Grus nigricollis) og rustand (Tadorna ferruginea). Fjær kan ta opp miljøgifter mens de vokser og ble brukt til å sammenligne eksponeringen mellom arter som lever i det samme vernede våtmarkssystemet.

Sivhøne hadde den høyeste gjennomsnittlige PFAS-konsentrasjonen

De tre artene viste ulike forurensningsmønstre. Svarthalstrane hadde den høyeste gjennomsnittlige kvikksølvkonsentrasjonen, med omkring 2,9 μg/g. Sivhøne hadde derimot den høyeste gjennomsnittlige PFAS-konsentrasjonen, med omkring 192 ng/g.

Bare sivhøne viste en positiv sammenheng mellom kvikksølv og PFAS

Sivhøne var også den eneste arten der konsentrasjonene av kvikksølv og PFAS viste en statistisk støttet positiv sammenheng. Forfatterne tolker dette som et tegn på at de to gruppene av miljøgifter delvis kan ha felles eksponeringsveier hos arten.

Forskjellene mellom fuglene hang sammen med økologiske trekk. Næringsgruppe og kroppsstørrelse var viktige for PFAS-konsentrasjonene: altetende arter og større individer hadde gjennomgående lavere PFAS-nivåer. Kvikksølvkonsentrasjonene hang sterkere sammen med måten fuglene søkte etter mat på og bruk av akvatiske næringsveier enn med kroppsstørrelse.

Betydelig eksponering for begge gruppene av miljøgifter ble dermed dokumentert i et vernet våtmarksområde, og både konsentrasjoner og forurensningsmønstre varierte tydelig mellom de tre vannfuglartene.

Kilder og bildekreditering

  1. Li, X., Li, X., Ye, Y., Dai, W., & Liu, S. (2026). Bio-concentration of per- and polyfluoroalkyl substances and mercury in feathers of waterbirds from a key conservation reserve, Southwest China. Ecotoxicology and Environmental Safety, 312, 119957. https://doi.org/10.1016/j.ecoenv.2026.119957Primary peer-reviewed article available online 26 February 2026 under CC BY-NC 4.0. It analysed 141 feather samples from three waterbird species; common moorhens had the highest mean PFAS burden (191.99 ± 191.88 ng/g) and were the only species with a significant positive Hg–PFAS correlation (r = 0.54, p < 0.05).

Bilde: Jimmy Yao — sivhøne (Gallinula chloropus) fotografert på Taiwan 15. april 2009; representativt artsbilde, ikke en fugl fra studien i Sørvest-Kina. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Sivhøne Gallinula chloropus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.