Hopp til innhold

Arsen viste sterkest bioakkumulering i fjær fra silkehegre i kinesisk høylandsvåtmark

Little egret standing in shallow water beside vegetation in Shenzhen, China

En studie av naturlig felte fjær fra silkehegre (Egretta garzetta) og to andre vannfuglarter i et Ramsar-område på Yunnan–Guizhou-platået i Kina fant spor av metaller og metalloider hos alle tre artene. Arsen viste den sterkeste bioakkumuleringen, altså størst opphopning i fjærene sett i forhold til konsentrasjonen i sedimentene. Artikkelen ble først tilgjengelig på nett 5. mai 2026 i Environmental Pollution.

Forskerne samlet inn 141 vingefjær i februar 2025 i Huize-våtmarkssystemet. Materialet besto av 22 fjær fra silkehegre, 25 fra sivhøne (Gallinula chloropus) og 94 fra rustand (Tadorna ferruginea), i tillegg til 30 sedimentprøver. Fjærene var naturlig felte og ble samlet inn på vidt adskilte punkter rundt våtmarkene.

Studien målte arsen, bly, kadmium, kobber og sink. På tvers av de tre artene fulgte konsentrasjonene i fjærene samlet rekkefølgen sink > kobber > arsen > bly > kadmium. For arsen, bly, kadmium og kobber var gjennomsnittskonsentrasjonene høyest hos sivhøne, mellomnivået lå hos rustand og silkehegre lå lavest. Sink fulgte et annet mønster: rustand hadde høyest konsentrasjon, mens sivhøne og silkehegre ikke skilte seg tydelig fra hverandre.

Arsen skilte seg ut til tross for lave nivåer i sedimentene

For silkehegre var de beregnede bioakkumulasjonsfaktorene 3,44 for arsen, 0,89 for sink, 0,31 for kadmium, 0,07 for kobber og 0,03 for bly. Faktoren sammenligner konsentrasjonen i fjær med konsentrasjonen i sediment, slik at en verdi over 1 betyr forholdsvis sterkere opphopning i fjærene. Arsen skilte seg dermed ut til tross for den forholdsvis lave konsentrasjonen i sedimentene. Arsenkonsentrasjonene skilte seg ikke tydelig mellom de tre fugleartene.

Sedimentkjemi og kroppsstørrelse påvirket metallinnholdet i fjærene

Forskerne undersøkte også hvordan metallinnhold i sedimentene og biologiske egenskaper hang sammen med mengden metaller i fjærene. Sink og kobber i sedimentene var de viktigste miljøvariablene for de tilsvarende konsentrasjonene i fjær, mens arsen viste et mer artsspesifikt mønster. I det samlede datasettet for de tre artene hadde tyngre fugler tydelig høyere konsentrasjoner av sink, bly og kadmium i fjærene. For kobber og arsen var sammenhengen med kroppsvekt ikke tydelig.

Felte fjær kan brukes til ikke-invasiv overvåking av miljøgifter

De samlede konsentrasjonene ble beskrevet som lave til moderate, men arsen, bly og kadmium ble påvist i fjærene. Forfatterne fremhever naturlig felte fjær som en ikke-invasiv metode for å overvåke eksponering for miljøgifter i viktige raste- og overvintringsområder.

Studien gir artsspesifikke eksponeringsdata for silkehegre, sivhøne og rustand, samtidig som alle tre artene settes inn i det bredere forurensningsbildet i Huize-våtmarkene langs viktige asiatiske trekkruter.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Silkehegre Egretta garzetta Utforsk arten Sivhøne Gallinula chloropus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.