Småpattedyr ble mer aktive rundt kadavre selv om aktiviteten til svartryggsjakal økte

Et feltforsøk i Telperion Nature Reserve i Mpumalanga i Sør-Afrika fant at småpattedyraktiviteten økte rundt store dyrekadavre samtidig som aktiviteten til svartryggsjakal (Lupulella mesomelas) steg på de samme stedene. Studien, først publisert 1. juni 2026, undersøkte om gnagere og andre småpattedyr ville redusere aktiviteten der kadavre samlet et rovdyr som også jakter på dem.
Forskerne brukte 15 grasmarksområder i et før–etter-oppsett med kontroll og påvirkning: fem steder fikk et åpent kadaver av stripegnu (Connochaetes taurinus), fem hadde et kadaver i en innhegning som stengte ute virveldyr som åtseletere, og fem hadde ingen kadaver. Småpattedyr ble fanget levende før utlegging, under aktiv nedbrytning og sesongvis i ett år; sjakaler ble fulgt med kamerafeller og biller med fallfeller.
Både kadavre og biller fulgte aktivitetsøkningen
Småpattedyrfangstene økte signifikant på forsøksstedene etter at kadavrene ble lagt ut, samtidig som aktiviteten til både svartryggsjakal og biller økte. Den best støttede før–etter-modellen for småpattedyraktivitet inneholdt kadaverutlegging, men en modell basert på billefangster hadde nesten like sterk støtte. Forfatterne tolker derfor selve kadaverressursen og økningen i virvelløse byttedyr som tett sammenvevde forklaringer, ikke som én sikkert isolert mekanisme.
Gjennom studien ble 201 individuelle småpattedyr fra ti arter fanget. Sju arter var altetende eller insektspisende, og 95,5 % av fangstene kom fra dyr i disse næringsgruppene, så forfatterne understreker at tolkningen først og fremst gjelder dem. De påpeker også at estimert minste antall levende individer — et konservativt mål på hvor mange ulike individer man vet var til stede — ikke viste det samme mønsteret som det totale antallet fangster. Økningen kan derfor gjenspeile endret aktivitet eller registrerbarhet, ikke nødvendigvis økt bestand.
Aktiviteten økte til tross for forventet unnvikelse
Resultatet gikk imot den opprinnelige forventningen om at småpattedyr skulle unngå kadaversteder på grunn av høyere rovdyraktivitet. I stedet falt den kortvarige matressursen knyttet til nedbrytningen sammen med større småpattedyraktivitet samtidig som aktiviteten til svartryggsjakal — og dermed den potensielle predasjonsrisikoen — også økte. Fordi den aktive nedbrytningen foregikk i januar og februar, når småpattedyrbestandene ved Telperion normalt ligger nær et sesongmessig lavpunkt, påpeker forfatterne at den samme avveiingen ikke nødvendigvis vil oppstå på andre tider av året når mattilgangen er større.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



