Rabies gikk trolig fra svartryggsjakal til sørafrikansk pelssel og spredte seg videre mellom seler

Rabies gikk mest sannsynlig fra svartryggsjakal (Lupulella mesomelas) til sørafrikansk pelssel (Arctocephalus pusillus pusillus) og begynte deretter å spre seg mellom selene selv, viser en genetisk studie fra 2026 av utbruddet i Sør-Afrika. Den samme viruslinjen ser også ut til å ha smittet videre fra sel til en tamhund.
Forskerne testet 216 hjerneprøver fra pelsseler samlet langs den sørafrikanske kysten mellom mars 2023 og november 2025. Åttifem var positive for lyssavirusantigen. Den tidligste bekreftede positive prøven kom fra en sel i Cape Town i september 2023 og ble påvist ved retrospektiv testing.
Selvirusene peker mot én introduksjon og deretter smitte mellom seler
Forskerne fikk virussekvenser fra 51 seler og én tamhund. Virusene fra selene var svært like, med 99,8 % identitet i nukleotidsekvensene. Det nære genetiske slektskapet støtter én introduksjon til selbestanden etterfulgt av vedvarende smitte mellom seler, snarere enn gjentatte introduksjoner fra landlevende dyr.
Svartryggsjakal er mest sannsynlig kilde, ikke en observert smittegiver
Virusene fra selene var nærmest beslektet med en virusgruppe som omfattet prøver fra svartryggsjakal. På grunnlag av de tilgjengelige sekvensene og den rekonstruerte historien til viruslinjene peker forskerne ut svartryggsjakal som den mest sannsynlige kilden til det opprinnelige vertsskiftet. Analysen tyder også på at viruslinjen hos sel hadde sirkulert i flere år før utbruddet ble oppdaget gjennom laboratoriebekreftelse i 2024.
Viruset fra tamhunden havnet i samme gruppe som virusene fra selene. Hunden hadde fått et bitt under en tur uten bånd på stranden kort tid før den utviklet rabies, og eieren mistenkte kontakt med en sel. Sammen med plasseringen av viruset i selgruppen støtter dette at smitten hadde gått fra den nyetablerte smittesyklusen hos sel tilbake til et landlevende pattedyr.
Antallet positive prøver er ikke prevalens i bestanden
De 85 positive prøvene er ikke et anslag over hvor vanlig rabies var i hele pelsselbestanden. Prøvetakingen bygget i stor grad på passiv overvåking av seler som var døde eller viste nevrologiske symptomer, og dataene kan derfor ikke brukes til å beregne prevalens. Studien dokumenterer likevel et uvanlig vertsskifte fra et landlevende rovpattedyr til et sjøpattedyr, etterfulgt av vedvarende smitte i den nye vertsbestanden.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



