Hopp til innhold

Sørafrikanske reirkort avdekket artsavhengige endringer i hekketidspunkt

Red-eyed dove standing on grass in Cape Town, South Africa
Forskning · Reproduksjon & utvikling

En doktoravhandling fra 2026 brukte tusenvis av historiske reirkort samlet gjennom rundt 50 år til å undersøke langsiktige endringer i hekketidspunkt hos sørafrikanske fugler. Materialet kom fra South African Nest Record Scheme, et folkeforskningsarkiv der frivillige registrerte blant annet dato og hvilket stadium hekkingen var på da reiret ble besøkt. Avhandlingen fant ingen ensartet nasjonal respons: noen arter forskjøv hekkingen tidligere, andre senere, og hos mange endret også lengden på hekkesesongen seg.

Reirkort kan brukes til å rekonstruere når eggleggingen startet

En metodestudie fra det samme doktorgradsprosjektet undersøkte hvor pålitelig arkivet kunne brukes til å beregne leggedatoer. Noen kort bygget på flere besøk til samme reir og kunne gi forholdsvis presise datoer; andre hadde bare ett besøk, slik at tidspunktet for første egg måtte beregnes ut fra eggene eller ungene som var til stede da reiret ble kontrollert. Hos fire godt representerte arter ga kort med ett og flere besøk i hovedsak lignende anslag for start, topp og lengde på eggleggingsperioden. Dermed kunne også den langt større mengden enkeltbesøkskort brukes som historisk informasjon.

Denne metodestudien viser også hvorfor retningen på endringene ikke kan forutsies ut fra studier på den nordlige halvkule. Mellom 1950 og 1999 forskjøv tre av de fire testartene eggleggingen mot senere tidspunkt. Palmedue (Spilopelia senegalensis) hadde det største beregnede skiftet, omtrent 35 dager senere gjennom fem tiår, mens savannedue (Streptopelia capicola) ikke viste noen tydelig tidsmessig forskyvning. Forskerne behandlet dette som en første demonstrasjon av hva arkivet kunne avdekke, ikke som et mønster som gjelder alle sørafrikanske fugler.

Nedbør var ofte viktigere enn temperatur

I den bredere avhandlingen hang endringer i hekketidspunkt sammen med lokale klimaforhold på ulike måter. Nedbør framsto ofte som en viktigere sammenheng enn temperatur, i kontrast til det sterke fokuset på vårtemperatur i mange studier fra Europa og Nord-Amerika. Avhandlingen viser derfor hvorfor man ikke bør forvente én felles klimarespons hos sørafrikanske fugler: noen arter forskjøv hekkingen tidligere, andre senere, og hos mange endret også lengden på hekkesesongen seg. Dette er statistiske sammenhenger med klima og viser ikke i seg selv at nedbør eller temperatur direkte forårsaket hvert enkelt fenologisk skift.

Forfatteren konkluderer med at historiske reirkort kan avdekke langsiktige biologiske endringer selv når frivillig innsamlede data er ufullstendige, så lenge usikkerheten og den ujevne prøvetakingen håndteres nøye. Arkivet er særlig verdifullt fordi sammenlignbare langtidsdata om hekking er sjeldne på den sørlige halvkule, og gjør det mulig å rekonstruere endringer i hekketidspunkt fra tiår som ellers har lite standardisert overvåking.

Kilder og bildekreditering

  1. Muller, R. P. (2026). Exploring changes in avian breeding phenology in South Africa using historical nest record cards [Doctoral dissertation, University of Groningen].Primærkilde fra 2026. Det tilgjengelige universitetssammendraget bekrefter tusenvis av sørafrikanske reirkort over rundt 50 år, artsavhengige forskyvninger mot tidligere og senere hekking, endringer i hekkesesongens lengde og at nedbør ofte var viktigere enn temperatur. Full avhandlings-PDF kunne ikke hentes i denne gjennomgangen.
  2. Muller, R., Nwaogu, C., Helm, B., Tieleman, B. I., & Amar, A. (2025). Exploring the use of the South African nest record scheme to detect changes in phenology: a case study using four well represented species. Journal of Avian Biology, 2025(3), e03376.Fagfellevurdert metodestudie fra samme doktorgradsprosjekt. Brukt til å forklare hvordan reirkort med ett eller flere besøk brukes til å beregne leggedato og som kilde til firearts-eksemplet.

Bilde: Dick Daniels / Wikimedia Commons — rødøyedue fotografert i Cape Town i Sør-Afrika 24. september 2010; Cape Town var én av de fire byene som ble analysert i avhandlingen; representativt artsfoto, ikke et bilde fra avhandlingen; lett beskåret for komposisjon · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Palmedue Spilopelia senegalensis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.