Hopp til innhold

Helminter ble funnet hos 70,6 % av 109 undersøkte sørharer i Tyrkia

Wild European hare running on sand on Spiekeroog, Germany
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

En studie fra 2026 undersøkte indre organer fra 109 sørharer (Lepus europaeus) fra Sivas-provinsen i Tyrkia for parasittiske ormer, kalt helminter. Harene var felt av lisensierte jegere mellom november 2024 og januar 2025. Helminter omfatter flere hovedgrupper av parasittiske ormer; i denne studien ble fem arter funnet i tarmen og én i leveren.

Minst én helmintart ble funnet hos 77 av 109 harer, tilsvarende 70,6 %. Prosenten beskriver hvor mange dyr som bar minst én av parasittartene som ble påvist, ikke hvor syke de var. Trettini harer hadde én helmintart, mens 38 – 34,9 % av alle de undersøkte dyrene – hadde to eller flere arter samtidig.

Piskeorm var den vanligste parasitten

Seks helmintarter ble identifisert: Dicrocoelium dendriticum, Andrya rhopalocephala, Mosgovoyia pectinata, Trichuris leporis, Passalurus ambiguus og Nematodirus leporis. T. leporis, en piskeorm som lever i tykktarmen, var vanligst og forekom hos 52,3 % av harene. Kraftige piskeorminfeksjoner kan skade tarmveggen og er knyttet til blant annet anemi, fordøyelsesproblemer og dårligere allmenntilstand.

P. ambiguus ble funnet hos 31,2 % av harene og N. leporis hos 22,9 %. D. dendriticum, en leverikte, var den eneste helminten som ble funnet i leveren og forekom hos 3,7 % av dyrene. A. rhopalocephala, en tarmlevende bendelorm, ble registrert i Tyrkia for første gang.

Seks helmintarter identifisert hos sørhare i Tyrkia
De seks helmintartene som ble identifisert i studien. Kalkan et al. (2026), Acta Parasitologica, CC BY 4.0. Kilde.

DNA-strekkoder viste flere parasittlinjer

Forskerne analyserte også et kort område av mitokondrie-DNA-et kalt COI hos utvalgte parasitter. COI brukes ofte som en genetisk strekkode fordi forskjeller i DNA-sekvensen kan hjelpe til med å skille arter og sammenligne nært beslektede utviklingslinjer. En haplotype er én bestemt DNA-variant av en slik markør.

Da de nye sekvensene ble kombinert med COI-data som allerede lå i GenBank fra parasitter samlet fra flere vertsarter og land, inneholdt sammenligningen 11 haplotyper av D. dendriticum og fem av P. ambiguus. Tallene beskriver dermed genetisk variasjon i de bredere internasjonale sekvensdatasettene, ikke 11 og fem varianter som bare ble funnet hos harene fra Sivas. Forfatterne beskriver de nye tyrkiske sekvensene som et utgangspunkt for å forstå hvordan disse parasittlinjene er fordelt mellom ville verter og geografiske områder.

Kilder og bildekreditering

  1. Kalkan, K., Erol, U., Sahin, O. F., Sakar, H. F., & Altay, K. (2026). Helminthological survey of the European brown hare (Lepus europaeus) in Türkiye, with a note on haplotype and network analyses of Dicrocoelium dendriticum and Passalurus ambiguus. Acta Parasitologica, 71, 84. https://doi.org/10.1007/s11686-026-01278-1

Bilde: Stephan Sprinz — vill sørhare på Spiekeroog, Tyskland, 30. mai 2023; illustrerende artsbilde; beskåret; Wikimedia Commons, CC BY 4.0. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Sørhare Lepus europaeus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.