Hopp til innhold

Høyde skilte genetisk konnektivitet hos sørhare og skogshare i de franske Alpene

Wild European hare in natural habitat
Forskning · Genetikk & genomikk

En landskapsgenetisk studie i de franske Alpene fant nesten motsatte mønstre i genetisk konnektivitet hos sørhare (Lepus europaeus) og skogshare (Lepus timidus). De sterkeste forbindelsene hos skogshare lå høyt i Alpene, mens sørharens konnektivitet var konsentrert i dalfører og lavere terreng.

Forskerne genotypet mer enn 2 500 harer med mikrosatellitter, korte repeterte DNA-områder som varierer mellom individer og kan brukes som genetiske markører. Når dyr fra to deler av landskapet fortsatt er genetisk like, tyder det på at forflytning mellom områdene har blitt fulgt av reproduksjon og genflyt. Genetisk konnektivitet beskriver derfor vellykket forflytning over generasjoner, ikke bare hvor enkeltindivider beveger seg.

Landskapsmotstand viste hvor genflyten var lettest

Forskerne sammenlignet genetiske forskjeller mellom harene med 13 landskapsvariabler, blant annet høyde, veier, urbane områder, vegetasjon og vann. Maskinlæringsmodeller oversatte disse faktorene til såkalte motstandsflater. Lav motstand betyr at landskapet er forholdsvis lett å passere på en måte som ender i genflyt, mens høy motstand betyr at slik effektiv spredning hindres sterkere.

Begge artene hadde svak overordnet genetisk struktur gjennom de franske Alpene, noe som tyder på at genflyt fortsatt foregår over store områder. Landskapet påvirket likevel hvor forbindelsene var sterkest.

Høyde virket motsatt på de to hareartene

Hos skogshare sank motstanden når høyden økte og ble svært lav over omtrent 2 000 meter. Kartene over konnektivitet viste derfor de sterkeste korridorene i høyereliggende terreng, mens dalene brøt opp forbindelsen mellom slike områder.

Sørhare viste det motsatte hovedmønsteret. Motstanden økte med høyden, mens den sterkeste konnektiviteten lå i vestlige lavlandsområder og langs bunnen av de store alpedalene. De to artene bruker dermed svært ulike deler av det samme fjellandskapet som de letteste rutene for effektiv spredning.

Byområder og veier var viktige, men ikke enkle årsakseffekter

Avstand til urbane områder var en viktig modellvariabel for begge arter i analysen av hele studieområdet, og også veier bidro. Forfatterne advarer likevel mot å tolke disse sammenhengene som om harene nødvendigvis reagerer direkte på byer eller veier.

I Alpene ligger byer og hovedveier i stor grad i dalene, som samtidig har det lave og varmere klimaet sørhare foretrekker. En modell kan derfor koble genflyt til nærhet til byer eller veier delvis fordi disse strukturene ligger i de samme landskapsdelene som egnet harehabitat. Resultatene varierte også mellom de fem delområdene i studien.

Sørharehabitat kan øke motstanden for skogshare

Modellene for skogshare inkluderte også et kart over hvor egnet landskapet var for sørhare som et indirekte mål på mulig konkurranse mellom artene. I de fleste delområdene hang mer habitat som var gunstig for sørhare sammen med høyere motstand mot genflyt hos skogshare, selv om styrken og formen på sammenhengen varierte geografisk.

Forfatterne tolker dette som støtte for at en ekspanderende sørhare kan bidra til å begrense skogsharens tilgang til korridorer i lavere høyder, som samtidig blir mindre gunstige når klimaet blir varmere. Studien observerte ikke selve konkurransesituasjonene direkte, og viser derfor ikke at sørhare fysisk stenger skogshare ute fra alle områder der de overlapper.

Den tydeligste naturvernkonsekvensen gjelder den kuldetilpassede skogsharen: sammenhengende forbindelser mellom høyereliggende leveområder kan bli stadig viktigere når et varmere klima presser egnet habitat oppover og lavlandskorridorene samtidig blir mindre gunstige.

Kilder og bildekreditering

  1. Larroque, J., Bech, N., Perrot, C., Billaud, O., Doval, S., Mansons, J., Pirog, A., Canut, M., Letty, J., & Coulon, A. (2026). Global change and interspecific competition impacts on the genetic connectivity of mountain hare (Lepus timidus) and European hare (Lepus europaeus) populations in the French Alps. Global Change Biology, 32(5), e70918. https://doi.org/10.1111/gcb.70918Primary open-access research article first published 19 May 2026 under CC BY. Microsatellite data from 1,564 mountain hares and 1,143 European hares across the French Alps showed species-specific and opposing genetic-connectivity patterns, with elevation favouring mountain-hare gene flow but limiting European-hare connectivity.

Bilde: Caroline Legg (cazalegg) / Wikimedia Commons — vill sørhare fotografert i Dumfries & Galloway, Skottland, 6. september 2025; representativt artsfoto; beskåret til 16:9. · CC BY 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Sørhare Lepus europaeus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.