Spedalskhet ga karakteristiske skjelettskader hos britiske ekorn
Spedalskhet ga karakteristiske skjelettskader hos tre britiske ekorn (Sciurus vulgaris) som var smittet med Mycobacterium lepromatosis. Studien, først publisert 10. mars 2026, er den første som beskriver et sett med skjelettforandringer knyttet til spedalskhet hos ekorn.
Forskerne undersøkte tre voksne ekornskjeletter fra Skottland som tidligere hadde testet positivt for M. lepromatosis og hatt bløtvevsforandringer forenlige med sykdommen. Makro- og mikroskopiske undersøkelser viste nedbrytning av beinvev, nydannelse av bein, remodellering og økt forekomst av karåpninger i flere deler av skjelettet.
Forandringene var konsentrert i kraniet og ytterst på lemmene
De mest karakteristiske forandringene satt i kraniet, de ytre delene av lemmene og knoklene i potene. De to bevarte kraniene hadde nedbrytende lesjoner og nydannelse av bein i neseregionen. Forskerne fant også forandringer i håndrots- og fotrotsknokler, mellomhånds- og mellomfotsknokler og ytterst på for- og baklemmene, i tillegg til porøse lesjoner i halevirvler.
Mange av lesjonene forekom på begge sider av kroppen, selv om graden ikke alltid var symmetrisk. Forfatterne fant at den samlede fordelingen og utviklingen av skadene lignet mønstrene som er kjent fra spedalskhet hos mennesker, særlig forandringer knyttet til neseregionen og de ytre delene av lemmene. Spedalskhetsbakteriene angriper nervesystemet; skade på følenerver kan redusere følsomheten, føre til gjentatte skader og sårdannelse og utløse sekundær betennelse i nærliggende bein. Nervene i kjølige, ytre kroppsdeler er særlig utsatt, noe som bidrar til å forklare hvorfor poter og de ytterste delene av lemmene er typiske områder for skjelettskader.
Skjelettmønsteret lignet spedalskhet hos mennesker
Forfatterne konkluderer med at det samme overordnede spekteret og den samme anatomiske fordelingen av skjelettforandringer som er kjent fra spedalskhet hos mennesker, også kan utvikles hos ekorn smittet med M. lepromatosis. Likheten er slående til tross for ekornets langt kortere levetid og annerledes stoffskifte.
Studien omfattet bare tre smittede dyr fordi egnede, bekreftede eksemplarer er sjeldne. Forfatterne etterlyser derfor flere undersøkelser av ekorn smittet med både M. lepromatosis og M. leprae for å teste hvor konsekvent mønsteret av skjelettforandringer er.
Spedalskhet er tidligere dokumentert hos ekorn i Storbritannia, men virkningene av sykdommen har hovedsakelig vært beskrevet i bløtvev. Det nybeskrevne skjelettmønsteret gir forskere en ekstra måte å gjenkjenne sykdomsutviklingen hos smittede dyr på, og kan også bidra til å identifisere spedalskhet i arkeologiske ekornrester og hos andre ikke-menneskelige pattedyr.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.