Spissneshorn endret plantepreferanser mellom sesongene i Namibia
Frittlevende spissneshorn (Diceros bicornis) i et halvtørt reservat i Namibia konsentrerte mye av beitingen om noen få plantearter, selv om mange flere var tilgjengelige. Plantevalget og størrelsen på bittene endret seg gjennom året, mens beitehøyden var forholdsvis stabil.
Forskerne fulgte 37 beitespor i det rundt 300 km² store inngjerdede reservatet i Nord-Namibia — 17 i regntiden og 20 i tørketiden — og registrerte plantene som var beitet. Forfatterne oppgir ikke den konkrete lokaliteten av sikkerhetshensyn. De identifiserte de viktigste næringsplantene i hver sesong, sammenlignet bruken med tilgjengeligheten og målte både beitehøyde og diameteren på avbitte stengler.
Noen få vedplanter utgjorde mye av dietten
Gjennom året utgjorde Dichrostachys cinerea anslagsvis 31,9 % av den beitede tørrmassen, fulgt av Catophractes alexandri med 16,2 % og Grewia bicolor med 11,3 %. Sesongskiftet var særlig tydelig for D. cinerea, som utgjorde 47,2 % i regntiden, men 16,5 % i tørketiden. Mopane (Colophospermum mopane) økte fra 1,8 til 15,0 % fra regntid til tørketid.
Andelen i dietten var ikke det samme som preferanse i forhold til hvor vanlig planten var. I tørketiden ble C. alexandri aktivt foretrukket, mens mopane ble unngått relativt til den store tilgjengeligheten, selv om arten fortsatt utgjorde en betydelig del av dietten. Dette viser hvorfor forskerne sammenlignet beitesporene med plantenes tilgjengelighet, og ikke bare så på dietsammensetningen.
Diameteren på avbitte stengler var signifikant større i tørketiden, noe som økte andelen seigere stengelmateriale i forhold til blader. Beitehøyden endret seg derimot ikke signifikant mellom sesongene: flest bitt ble registrert bare 0–25 centimeter over bakken, antallet avtok med høyden, og ingen bitt ble registrert over 1,5 meter.
Resultatene støtter beskrivelsen av spissneshorn som selektive bladetere. Flere av plantene som ble mye brukt, kan øke ved gjengroing. Forskerne peker derfor også på at neshornets beiting kan bidra til å begrense tett vedvegetasjon.
Relevant for bæreevne og reintroduksjoner
Namibia har mer enn 90 % av den sørvestlige underarten som ble undersøkt. Kunnskap om sesongdietten kan hjelpe forvaltere med å vurdere om tørre reservater har nok egnet beite, særlig i inngjerdede områder der dyrene ikke fritt kan flytte til andre næringsområder under tørke.
Forfatterne påpeker at tilskudd av polyetylenglykol, som ble gitt for å redusere virkningen av tanniner i plantene, kan ha påvirket valgene som ble observert. Det var også vanskelig å følge beitespor i steinete terreng, og metoden kan ha undervurdert bruken av urter og gras. De anbefaler at framtidige studier supplerer sporingen med analyser av avføring.
Studien ble publisert i African Journal of Range & Forage Science 17. mars 2026.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.