Hopp til innhold

Maten setter sitt preg på tarmbakteriene hos Krugers ville dyr

African wild dog in Kruger National Park, South Africa
Forskning: Sykdom, parasitter & mikrobiologi, Økologi

En løve lever av kjøtt, et stumpneshorn beiter gress, og et spissneshorn plukker blader fra busker og trær. Forskjellene i matvaner setter også spor inne i dyrene. En studie fra Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika fant at tarmbakteriene hos ni pattedyrarter først og fremst grupperte seg etter hva dyrene spiser og hvordan de fordøyer maten.

Bakteriene er en del av tarmmikrobiomet, samfunnet av mikroorganismer i fordøyelsessystemet, og hjelper blant annet til med å bryte ned maten. Forskerne undersøkte bakterie-DNA i avføring, med 89 prøver i hovedanalysene. Prøvene ga et bilde av hvilke bakteriegrupper som levde i dyrene.

Tre måter å leve av maten på

Rovdyrene i studien var løve (Panthera leo), flekkhyene (Crocuta crocuta) og afrikansk villhund (Lycaon pictus). De hadde tydelig andre bakteriesamfunn enn planteeterne, med mer av bakteriegrupper knyttet til nedbrytning av proteiner og til det gallerike miljøet som følger med fordøyelsen av fettrik mat.

Planteeterne fordelte seg i to grupper. Afrikabøffel (Syncerus caffer) og impala (Aepyceros melampus) er drøvtyggere, der mikrober bryter ned plantefibre i vomma. Savanneelefant (Loxodonta africana), vanlig vortesvin (Phacochoerus africanus), spissneshorn (Diceros bicornis) og stumpneshorn (Ceratotherium simum) er baktarmsgjærere: Hos dem skjer mye av den mikrobielle nedbrytningen av plantefibre i baktarmen.

Denne siste gruppen hadde det største bakteriemangfoldet. Drøvtyggerne kom deretter, mens rovdyrene hadde minst mangfold. Forskerne knytter forskjellen til at ulike plantedeler gir mange slags matressurser for bakteriene, mens vomma utgjør et mer spesialisert miljø.

Begge planteetergruppene hadde mye av fibernedbrytende bakteriefamilier som Rikenellaceae og Oscillospiraceae. Hos rovdyrene var blant annet Fusobacteriaceae og Clostridiaceae mer fremtredende.

To neshorn, ulike bakteriesamfunn

Den brede inndelingen forklarte de største forskjellene, men artene innen hver gruppe var heller ikke like. Spissneshorn og stumpneshorn har en lignende måte å fordøye plantematen på, men de spiser forskjellige planter. Bakteriesamfunnene skilte seg på en måte forskerne knytter til blad- og kvistdietten hos spissneshorn og gressdietten hos stumpneshorn.

Flekkhyenen skilte seg også fra løven og villhunden. Bakteriegruppen Clostridia UCG-014 var særlig karakteristisk for hyenene. Forskerne knytter dette til hyenenes bruk av åtsler, bein og fettrike deler av byttedyr. Beregninger antydet også forskjeller i hva bakteriene kunne omsette, men dette ble ikke målt direkte.

Studien viser dermed både et tydelig skille mellom dyr med ulike matvaner og finere forskjeller mellom arter med lignende fordøyelse. Forskerne mener kunnskap om disse bakteriesamfunnene kan gi et utgangspunkt for å undersøke hvordan endret mattilgang og leveområder påvirker ville dyr.

Kilder og bildekreditering

  1. Green, S., Thongthum, T., Pietrucci, D., et al. (2026). Dietary ecology structures gut microbiome assembly in sympatric wild mammals from Kruger National Park, South Africa. Animal Microbiome.Primary open-access Article in Press published 18 September 2026. Full 21-page article checked. Ninety-four faecal samples from nine wild mammal species were sequenced and 89 retained after quality filtering. Dietary group was the strongest organiser of microbiome composition; non-ruminant herbivores had the highest microbial diversity, and focal comparisons identified distinct black-versus-white rhinoceros and spotted-hyaena profiles.

Bilde: Afrikansk villhund (Lycaon pictus) på H11-veien vest for Skukuza i Kruger nasjonalpark, Mpumalanga, Sør-Afrika, fotografert 25. februar 2022. Foto: Bernard DUPONT. Kilde: Wikimedia Commons. CC BY-SA 2.0. Representativt bilde av én av de ni studieartene i studieparken; ikke et identifisert prøvetatt dyr. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Løve Panthera leo Utforsk arten Flekkhyene Crocuta crocuta Utforsk arten Afrikansk villhund Lycaon pictus Utforsk arten Vanlig vortesvin Phacochoerus africanus Utforsk arten Savanneelefant Loxodonta africana Utforsk arten Spissneshorn Diceros bicornis Utforsk arten Stumpneshorn Ceratotherium simum Utforsk arten Afrikabøffel Syncerus caffer Utforsk arten Impala Aepyceros melampus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.