Spissneshorn hadde stabile romlige forbindelser selv om de sjelden var tett sammen

Spissneshorn (Diceros bicornis) lever hovedsakelig alene, men GPS-sporing av 21 dyr i Kwandwe Private Game Reserve i Sør-Afrika viste at den langsiktige områdebruken likevel var sosialt strukturert. Studien undersøkte sesongområder, overlapp og avstand mellom individer, og hvordan kjønn, alder, slektskap og sosial sammenheng påvirket områdebruken.
Hunnene brukte områdene til de samme hannene over tid
Alle hunnene hadde sesongområder som overlappet med minst én hann, og de fortsatte å overlappe med minst én av de samme hannene fra sesong til sesong. Hannenes områder overlappet i gjennomsnitt med områdene til rundt fire hunner, noe som viser stabile romlige forbindelser mellom kjønnene.
Det betyr ikke at hanner og hunner ofte beveget seg sammen. Selv dyr med overlappende områder tilbrakte lite tid tett på hverandre. Resultatene er derfor fortsatt forenlige med at spissneshorn hovedsakelig lever alene, samtidig som den langsiktige områdebruken er sosialt strukturert.
Beslektede hunner delte mer plass
Mor og datter eller søstre hadde større overlapp enn ubeslektede hunner og delte ofte område med den samme hannen. Forfatterne peker på dette som en mulig langsiktig innavlsrisiko dersom døtre blir værende innenfor farens område i et territorielt paringssystem.
Studien målte ikke innavl. Forfatterne anbefaler derfor genetisk overvåking og mener at flytting av unge hunner i enkelte tilfeller kan være et tiltak som bør vurderes i bestandsforvaltningen.
Grensene mellom hannenes områder var gjennomtrengelige
Eldre hanner hadde gjennomgående større områder og bedre tilgang til hunner enn yngre hanner. Bare eldre hanner ble trukket mot overlappssonene med yngre hanner, mens tilgangen på beiteplanter ikke skilte seg mellom aldersgruppene.
Alle de overvåkede hannene beveget seg også utenfor sine egne sesongområder og inn i områdene til nabohanner. GPS-dataene viste dermed at grensene mellom hannenes sesongområder var gjennomtrengelige, men studien kunne ikke fastslå hva som faktisk skjedde sosialt under slike turer fordi direkte møter ikke ble observert.
Samlet beskriver studien en hovedsakelig solitær art der områdebruken likevel formes av stabile forbindelser mellom hanner og hunner, slektskap mellom hunner og et aldersrelatert hierarki blant hannene.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



