Spissneshorn foretrakk kjente individer – og noen sosiale bånd var knyttet til høyere dødelighetsrisiko
En studie fra 2026 basert på nesten 70 000 observasjoner viser at spissneshorn (Diceros bicornis) danner langvarige sosiale forbindelser selv om arten hovedsakelig lever alene. Individene ble oftere sett sammen med neshorn de allerede kjente, og hvem de var sammen med var også knyttet til forskjeller i langsiktig dødelighetsrisiko.
Forskerne analyserte 69 920 observasjoner av 542 individuelt identifiserte spissneshorn fra 14 reservater i Sør-Afrika og Malawi. Overvåkingspersonell registrerte om dyrene var alene eller befant seg innenfor 50 meter fra andre neshorn. Gjentatte observasjoner av det samme paret ble deretter brukt til å anslå hvor sterk forbindelsen mellom de to dyrene var, slik at forskerne kunne undersøke om forbindelser varte fra kalv til ungdyr og fra ungdyr til voksen.
Gjentatte forbindelser varte gjennom flere livsstadier
De fleste observasjonene var av enslige dyr: 69,2 % gjaldt ett neshorn. Par utgjorde 22,7 %, grupper på tre 6,2 %, grupper på fire 1,5 % og større grupper 0,4 %. Gjentatte forbindelser var likevel ikke tilfeldige. Et neshorn som ofte ble sett sammen med et bestemt individ i ett livsstadium, hadde større sannsynlighet for å beholde denne forbindelsen inn i det neste, særlig fra kalv til ungdyr og fra ungdyr til voksen.
De sosiale mønstrene varierte også med alder og kjønn. Unge hanner hadde den høyeste graden av gjentatt samvær med bestemte individer, mens voksne hunner ble sett sammen med det største antallet ulike neshorn. Hanner var gjennomgående oftere sammen med hanner og hunner oftere sammen med hunner, selv om styrken i mønsteret varierte mellom livsstadiene.
Noen sosiale forbindelser var knyttet til høyere dødelighetsrisiko
Kalver som oftere ble sett sammen med andre neshorn, hadde høyere langsiktig dødelighetsrisiko. Blant voksne som var observert sammen med minst ett ubeslektet neshorn, var risikoen også høyere når en større andel av individene de var sammen med var hanner, eller når disse dyrene var nærmere deres egen alder. Innenfor den samme gruppen av sosialt observerte voksne hadde hannene lavere dødelighetsrisiko enn hunnene.
Forfatterne tolker mønstrene i lys av artens aggressive sosiale interaksjoner. Slåssing var ikke den viktigste registrerte dødsårsaken i bestandene som ble undersøkt, så sammenhengene trenger ikke bare å skyldes dødelige kamper; skader eller stress fra aggressive møter kan også ha bidratt.
Nærhet viste ikke hva slags interaksjon som fant sted
Overvåkingsdataene viste om neshorn var innenfor 50 meter fra hverandre, men ikke hva dyrene faktisk gjorde sammen. Gjentatt nærhet ble derfor brukt som tegn på en sosial forbindelse, men dataene kunne ikke vise om dyrene aktivt beveget seg sammen eller bare møttes gjentatte ganger. Overlevelsen hos spissneshorn var dessuten høy, slik at hver overlevelsesmodell inneholdt relativt få dødsfall som ikke skyldtes mennesker. Det begrenser hvor sikkert enkelte av sammenhengene med dødelighet kan tolkes.
Studien viser at spissneshornets sosiale liv strekker seg langt utover korte møter knyttet til reproduksjon. Kjennskap kan forme forbindelser over flere år, og kjønn og alder hos individene de møter kan ha betydning for overlevelse. Forfatterne foreslår derfor at eksisterende sosiale forbindelser bør tas med i vurderingen når dyr velges ut for flytting og når kjønnsfordelingen i små, forvaltede bestander planlegges.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.