Hopp til innhold

71 % av steinskvett-reirene lå i torvsodder stablet på kryss og langs

Male Northern Wheatear on Ouessant, France
Forskning · Økologi

Steinskvett (Oenanthe oenanthe) som hekket i aktive torvuttaksområder i Niedersachsen, Tyskland, viste en tydelig preferanse for en bestemt kombinasjon av reirhulrom og åpen mark. En studie publisert i 2026 undersøkte 26 tilfeldig valgte forsøksflater på 45 hektar hver i Campemoor, Uchter Moor og Totes Moor, tre høymyrer der det fortsatt foregikk torvuttak.

Tretten flater var bebodd av steinskvett og tretten var ubebodde, og forskerne registrerte 28 hekkende par på de bebodde flatene. Tjue av de 28 reirene, tilsvarende 71,4 %, lå i rader av torvsodder som var stablet både på kryss og langs. Denne stablemåten skapte komplekse hulrom med skjulte kamre. De resterende åtte reirene lå i tett stablede sodder, men alle var plassert i større åpninger som ble laget av én bestemt skjæremaskin. Det ble ikke funnet reir i stabler som bare var lagt på kryss og var åpne i begge ender.

Åpen mark var den andre nøkkelfaktoren. Fresede torvuttaksflater utgjorde omkring 70 % av hjemmeområdene – de større arealene fuglene brukte – og 80 % av hekketerritoriene og ble foretrukket på begge skalaer. Mer enn 70 % av nærområdet rundt reirene besto av åpen jord. Både åpen jord og kryss- og lengdestablede torvsodder hang sammen med høyere sannsynlighet for reir. Forfatterne knytter disse forholdene til lettere tilgang på leddyrbytte og bedre mulighet til å oppdage potensielle predatorer.

Forskerne anbefaler at håndteringen av torvsoddene tidsstyres for å redusere tap av aktive reir. De foreslår at soddene stables om i egnede kryss- og lengdestrukturer før hekkesesongen, senest i midten av april, og at de høstes etter hekkesesongen fra slutten av juli. Når torvuttaket avvikles og tidligere uttaksområder restaureres, peker de også på kunstige reirplasser kombinert med store, åpne områder med sparsom vegetasjon som et mulig tiltak som bør undersøkes, samtidig som det fortsatt er uklart om erstatningshabitater kan kompensere for tapet av torvuttaksområder på bestandsnivå.

Kilder og bildekreditering

  1. Drung, M., & Fartmann, T. (2026). Peat extraction sites providing cavities and large areas of open soil favour a threatened songbird. Ecological Solutions and Evidence, 7, e70294. https://doi.org/10.1002/2688-8319.70294Primary open-access research article first published 14 July 2026. In 26 plots across three active peat-extraction areas in Lower Saxony, 28 Northern Wheatear nests were recorded. Twenty nests (71.4%) occurred in cross-and-lengthwise stacked peat sods, and more than 70% of the immediate area around nests was open soil. Both open soil and suitable peat-sod stacks predicted nest occurrence.

Bilde: Hovedbildet viser steinskvett. Foto: Jean-Jacques Boujot. Kilde: Wikimedia Commons. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Steinskvett Oenanthe oenanthe Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.