Hopp til innhold

Stjertandtellingene gikk tilbake med gjennomsnittlig 98,3 % ved sju undersøkte våtmarker i Punjab

Northern Pintails resting in wetland habitat

Antallet registrerte stjertender (Anas acuta) gikk kraftig tilbake ved sju våtmarker i Punjab i Pakistan mellom 2015 og 2025. På tvers av lokalitetene beregnet forfatterne en gjennomsnittlig reduksjon på 98,3 % mellom starten og slutten av perioden. Ved Namal Lake var nedgangen 99 % og ved Uchali Lake 99,2 %.

En punktelling er en undersøkelse der observatører står på et fast punkt i et bestemt tidsrom og registrerer fugler de ser eller hører, slik at lokaliteter kan sammenlignes på en standardisert måte.

Fuglene ble telt årlig fra båt og faste tellepunkter. Forskerne kombinerte tellingene med nedbørsdata og satellittbaserte mål på våtmarksvegetasjon og overflatevann for å undersøke hvilke habitatendringer som best fulgte nedgangen.

Svært store nedganger, men ikke samme mønster ved alle våtmarkene

De fleste våtmarkene viste tydelige langtidsnedganger gjennom den årlige tidsserien. Uchali Lake var et viktig unntak: selv om forskjellen mellom tidlige og sene tellinger var over 99 %, gjorde den store variasjonen mellom år at den samlede langtidsutviklingen ikke var statistisk tydelig.

Tallet 98,3 % beskriver derfor den gjennomsnittlige reduksjonen i tellingene ved disse sju våtmarkene. Det er ikke et estimat for at hele stjertandbestanden i Punjab, Pakistan eller langs den bredere trekkruten gikk tilbake like mye.

Vegetasjonstap fulgte nedgangen tydeligere enn vann alene

Blant miljøfaktorene forskerne undersøkte, var tap av våtmarksvegetasjon den habitatendringen som hang sterkest sammen med nedgangen i antall stjertender. Forfatterne mener at vann alene ikke var nok til å opprettholde godt vinterhabitat når vegetasjonen var forringet, fordi våtmarksplanter gir både mat og skjul.

Studien er observasjonell, så sammenhengen viser ikke at vegetasjonstap alene forårsaket hele tilbakegangen. Nedbør, vannforhold og andre miljøendringer kan opptre samtidig, og forhold andre steder langs trekkruten ble ikke målt. Den sterkeste konklusjonen er at de store lokale nedgangene i stjertandtellingene fulgte habitatforringelse, særlig tap av vegetasjon.

Forfatterne mener derfor at naturvern ved disse våtmarkene bør gå lenger enn å opprettholde vannstand og også beskytte eller restaurere våtmarksvegetasjon og habitatstruktur som vintergjestende vannfugler er avhengige av.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Stjertand Anas acuta Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.