Bioøkonomisk modell anslo høyere neshorntetthet og lønnsomhet med økoturisme enn med troféjakt
En bioøkonomisk studie fra 2026 av forvaltning av stumpneshorn (Ceratotherium simum) på privat land i Sør-Afrika fant at modellen ga bedre langsiktige resultater for både neshorntetthet og grunneiernes lønnsomhet under økoturisme enn under scenarier med troféjakt.
Studien kombinerte en biologisk bestandsmodell med økonomiske faktorer som trofépriser, verdien av økoturisme, sikkerhets- og driftskostnader, tap til krypskyting og antall private eiendommer med stumpneshorn. Lønnsomheten ble målt som netto nåverdi gjennom modellperioden 2025–2065: framtidige inntekter og kostnader ble diskontert og samlet i ett langsiktig økonomisk mål. Modellen ble kalibrert mot historiske data fra Sør-Afrika og gjenskapte blant annet økningen i stumpneshorn på privat land i deler av perioden 2010–2024, samtidig som trofépriser og antallet eiendommer med neshorn endret seg.
Fire forvaltningsscenarier ga ulike langsiktige utviklingsbaner
Forskerens modell sammenlignet fire hovedscenarier: troféjakt med fortsatt krypskyting, troféjakt uten krypskyting, økoturisme med krypskyting og økoturisme uten krypskyting. I modellen økte neshorntallene først i begge troféjaktscenariene, men falt på lengre sikt etter hvert som troféprisene steg. Selv når krypskyting ble fjernet fra modellen, forhindret det ikke den langsiktige nedgangen i scenariet med troféjakt.
Økoturismescenariene ga et annet forløp. Den modellerte tettheten av stumpneshorn steg mot rundt 3,38 dyr per kvadratkilometer, samtidig som beregnet lønnsomhet var høyere enn i alternativene med troféjakt. Da modellen ble optimalisert hver for seg for størst mulig lønnsomhet og størst mulig neshorntetthet, valgte begge optimaliseringene et scenario med bare økoturisme.
Mekanismen i modellen var sterkt knyttet til pris. Høyere trofépriser økte den økonomiske drivkraften for mer jakt, og etter hvert økte dødeligheten raskere enn den modellerte bestanden kunne kompensere for. Økoturisme skapte derimot inntekter fra levende neshorn over tid uten at dyr måtte tas ut av bestanden.
Prognosene avhenger av usikre framtidsantakelser
Modellen beregner mulige utviklingsbaner fram til 2065, men forfatteren understreker stor usikkerhet i flere av faktorene som driver prognosene. Framtidige trofépriser, turistverdier og sikkerhetskostnader er usikre, og artikkelen omtaler de antatte framtidige pris- og kostnadsbanene som svært spekulative. Modellen skiller heller ikke mellom kjønn eller aldersklasser, selv om troféjakt i praksis normalt retter seg mot utvalgte dyr, og den forenkler mangfoldet av private eiendommer, der noen kombinerer jakt og turisme framfor å bruke bare én strategi.
Innenfor disse forutsetningene konkluderer studien med at økoturismescenariene ga den sterkeste kombinasjonen av beregnet økonomisk avkastning og langsiktig opprettholdelse av stumpneshorn på privat land.
Forvaltning
Lignende nyheter
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Ingen rødglentedødsfall ble registrert ved en sikret kraftlinje med 48 strømstolper
Tjueen reintroduserte rødglenter ga 802 GPS-posisjoner rundt en kraftlinje med 48 strømstolper sikret mot elektrokusjon i Jaén i…
Les saken →
Forskere anbefaler mer intensivt uttak av villsvin mot ASFV-varianten i Barcelona
Barcelonas tette periurbane villsvinbestand og en ASFV-variant knyttet til tilsynelatende langsommere dødelighet fikk forskerne til å anbefale tilpasning…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.