Hopp til innhold

Sambar og villsvin ble registrert for sjelden til tetthetsberegning i et tigerlandskap på Sumatra

Wild Sumatran tiger photographed by a camera trap in Sumatra

En kamerafellestudie i et restaureringsområde for skog i det sentrale Sumatra fant et begrenset byttedyrgrunnlag for sumatratiger (Panthera tigris sumatrae). Sambar og villsvin – blant de større byttedyrene forfatterne framhever som særlig viktige for tigergjenoppbygging – ble registrert for sjelden til at tettheten kunne beregnes.

Studien ble gjennomført i en 221 km² stor del av PT Alam Bukit Tigapuluh, et område for økosystemrestaurering som grenser til Bukit Tigapuluh nasjonalpark. Forskerne undersøkte om tilfeldig plasserte kamerafeller kunne gi mindre skjeve tetthetsestimater for umerkede byttedyr i tett regnskog, der direkte tellinger er vanskelige.

Tilfeldige kameraer gjorde det mulig å beregne tetthet fra avstanden til dyrene

Camera trap distance sampling krever at kameraene plasseres uavhengig av dyrestier og andre landskapstrekk som bevisst øker sjansen for registrering. Seksten kameraer ble derfor satt nær tilfeldig valgte rutesentre i stedet for langs veier, rygger og dyrestier slik man ofte gjør i tigerundersøkelser.

For hver brukbare registrering målte forskerne hvor langt dyret var fra kameraet. Dyr som befinner seg lenger unna er mindre sannsynlige å bli registrert. Ved å modellere hvordan registreringene avtar med avstand, og kombinere dette med dyrenes aktivitetsnivå og hvor lenge kameraene var aktive, kan metoden anslå hvor mange dyr som finnes per kvadratkilometer.

To arter ga nok data til slike beregninger. Tettheten av sundamuntjak (Muntiacus muntjak) ble anslått til omkring 2,1 dyr per km², mens sørlig grisehalemakak (Macaca nemestrina) ble anslått til omkring 6,4 per km². Forfatterne beskriver dette som de første publiserte kvantitative tetthetsestimatene for disse artene fra tigerlandskap i Sunda-skogene i Sørøst-Asia.

Estimatene var nyttige, men forholdsvis usikre

Forskerne understreker at begge tetthetsestimatene hadde begrenset presisjon fordi registreringene var svært ujevnt fordelt mellom de 16 kameraene. Omtrent 57 % av muntjakregistreringene kom fra bare tre stasjoner, mens 72 % av makakregistreringene kom fra fire. Flere kameraer og lengre overvåking vil derfor være nødvendig for mer presise estimater.

Sambar (Rusa unicolor) og villsvin (Sus scrofa) ga flere målte kameraavstander totalt, men bare henholdsvis seks og 16 tilstrekkelig uavhengige registreringer. Forekomstene var for klumpet til at avstandsmodellen kunne brukes på en pålitelig måte, og studien kunne derfor ikke beregne tettheten deres. Skjeggsvin (Sus barbatus) ble også registrert svært sjelden.

Tilfeldig plassering fungerte bedre for byttedyr enn for store rovdyr

Studien sammenlignet det tilfeldige kameranettet med et tradisjonelt kameranett rettet mot tiger i det samme større landskapet. Klovdyr og primater ble registrert like ofte eller oftere med de tilfeldige kameraene, noe som viser at tilfeldig plassering ikke hindret nyttig overvåking av byttedyr under disse forholdene.

Tigre og sundaleoparder ble derimot registrert sjeldnere i det tilfeldige nettet. Forfatterne anbefaler derfor å kombinere tilfeldige kameraer, som trengs for mindre skjeve tetthetsestimater av byttedyr, med målrettede kameraer på steder der store rovdyr oftere passerer. De påpeker samtidig at de to kameranettene ikke var helt like i tid og rom, så forskjellen i registreringsrate er ikke et fullstendig kontrollert eksperiment.

Jakt og sykdom ble knyttet til få store byttedyr

Forfatterne beskriver det samlede byttedyrgrunnlaget for tiger som begrenset. Sambar ble registrert svært sjelden, og villsvin forekom også fåtallig i kameramaterialet. Afrikansk svinepest har ført til omfattende tilbakegang hos ville svin på Sumatra siden 2020, og skjeggsvin som tidligere fantes i studieområdet er ikke registrert der siden sykdomsutbruddet.

Jaktpresset var også direkte synlig i kameradataene. Kameraene registrerte antatte jegere om natten med hjemmelagde geværer, og forfatterne konkluderer med at skyting holder bestandene av klovdyr nede. Sambar, villsvin, skjeggsvin og muntjaker jaktes alle i regionen.

Restaureringsområdet har fortsatt en liten fast tigerbestand, men forskerne mener at vern av habitat alene neppe er nok for langsiktig gjenoppbygging. De anbefaler redusert jaktpress og aktiv gjenoppbygging av byttedyrbestandene, med særlig vekt på sambar og villsvin.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Tiger Panthera tigris Utforsk arten Sambar Rusa unicolor Utforsk arten Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.