Bare to kadavre av svalbardrein ble funnet i Adventdalen – færrest siden 1979
Sommertellingen i Adventdalen, Norge utenfor Longyearbyen registrerte 1 503 svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) og bare to kadavre i 2026. Norsk Polarinstitutt beskriver dette som den laveste dødeligheten som er registrert siden overvåkingen startet i 1979. I den årlige feltellingen er kadaverfunn det direkte målet på dødelighet, ikke en registrering av hvert enkelt dødsfall. Til sammenligning ble det funnet 302 kadavre under tellingen i 2025.
Antallet levende dyr var også høyt. De 1 503 reinsdyrene som ble registrert i 2026, var flere enn de 1 348 året før og ga den fjerde høyeste tellingen i tidsserien, etter 2018, 2021 og 2023. Åtte av ti simler hadde kalv, blant de høyeste reproduksjonsratene som er registrert i overvåkingen. Den registrerte bestanden i Adventdalen er omtrent tredoblet siden tellingene startet.
Den høye dødeligheten i fjor påvirket også bestanden
Polarinstituttet understreker at det svært lave antallet kadavre ikke kan forklares med én enkelt faktor. Én del av forklaringen er den høye dødeligheten i 2025. Etter et år der mange dyr dør, vil dødeligheten normalt gå ned året etter fordi mange av de svakeste individene, særlig unge og gamle dyr, allerede er borte. Dermed endres også aldersstrukturen i bestanden.
Vinter- og vårforholdene kan samtidig ha gjort beitet uvanlig tilgjengelig. Det var lite snø i Adventdalen gjennom vinteren, og i april var det 16 dager med temperatur over null selv om måneden normalt fortsatt regnes som vinter. Seinvinteren og våren er en ernæringsmessig flaskehals for svalbardreinen fordi tilgangen på beite er begrenset og plantene kan være vanskelige å nå samtidig som dyrenes energireserver er lave. Forskerne mener det kraftige mildværet i april sannsynligvis reduserte snø- og isdekket og gjorde plantene lettere tilgjengelige.
Mange av dyrene ble dessuten telt på platåer og i fjellsider i stedet for i lavlandet, der de vanligvis oppholder seg på denne tiden av året. Simler med kalv ble sett både i indre dalfører og høyt i terrenget. Den tidlige våren kan ha satt fart på planteveksten, slik at reinen kunne følge en «grønn bølge» av friskt beite oppover i høyden gjennom sommeren.
Færre reinsdyrkadavre betyr også mindre mat for fjellreven
Den lave dødeligheten hos reinen får også følger for en annen art. Fjellrev (Vulpes lagopus) på Svalbard lever blant annet av reinsdyrkadavre. I 2025 fant forskerne ved Norsk Polarinstitutt valper i over halvparten av revehiene de undersøkte i Adventdalen, Eskerdalen og Sassendalen. Da oppdateringen ble publisert i 2026, var det dokumentert valper i bare ti prosent av hiene i det samme området.
Polarinstituttet beskriver dette som en naturlig sammenheng mellom de to overvåkingsresultatene: ynglingen hos fjellrev går gjerne ned når få reinsdyrkadavre er tilgjengelige, og opp når dødeligheten hos reinen er høy. Overvåkingen i 2026 viser dermed svært lav dødelighet hos reinen, samtidig som fjellreven har langt mindre tilgang på reinsdyrkadavre.
Et varmere klima kan gi både fordeler og usikkerhet
Svalbardreinen er tidvis omtalt som en «klimavinner» fordi varmere forhold kan gi mer plantevekst og en lengre beitesesong. Varme somre kan gjøre at dyrene går inn i vinteren i bedre kondisjon, og vintre som er milde nok til å smelte snø og is kan åpne beiter i stedet for å låse dem.
Forskerne understreker likevel at dette ikke sier hvordan underarten vil klare seg ved fortsatt oppvarming. Svalbardreinen er sterkt tilpasset et kaldt klima, og Polarinstituttet peker på at kunnskapen fortsatt er begrenset om hvor godt den tåler varmestress om sommeren og hvor raskt den kan tilpasse seg leveområder i rask endring. Tellingen i 2026 dokumenterer derfor svært lav registrert dødelighet i Adventdalen, ikke en enkel prognose for utviklingen framover.
Bestand & status
Lignende nyheter
Afrikabøffelflokker var konsentrert i våtmark og skog i tørketiden i Gambella
En toårig studie i Gambella nasjonalpark i Etiopia fant svært like, men usikre bestandsestimater i 2022 og 2023.…
Les saken →
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Rapporteringsraten for kuhegre økte fra 0,38 til 0,60 i sørafrikanske atlasdata
En systematisk gjennomgang av 173 studier fant gjennomgående stabile eller økende kuhegrebestander i de best undersøkte delene av…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.