Hopp til innhold

Hunner av svarthvit fluesnapper foretrakk sang fra uparede hanner i avspillingstester

European pied flycatcher perched on a post in Sweden

Hunner av svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca) reagerte forskjellig på sang fra uparede og allerede parede hanner i en studie som først ble publisert 1. juli 2026. Studien ble gjennomført i Norge. Resultatet knytter endringer i hannens sang etter pardannelse til informasjon som hunner på partnerleting kan bruke når de vurderer en mulig partner.

Dette er biologisk relevant fordi enkelte hanner blir polyterritorielle etter at de har dannet par. De etablerer et nytt territorium et stykke fra det første reiret og begynner å kurtisere på nytt. En hunn som leter etter partner, kan dermed møte en aktivt syngende hann uten å se den første hunnen hans. Hunner som blir den andre partneren til en polygyn hann, kan få mindre hjelp fra hannen med omsorgen for ungene.

De samme hannene endret sangen etter pardannelse

Forskerne tok opp sangen til 17 ville hanner mens de var uparet, og på nytt etter at de samme hannene hadde dannet par og sang på et sekundært territorium. Etter pardannelse sang hannene kortere strofer og skiftet oftere mellom ulike stavelsestyper.

Fordi forskerne fulgte de samme hannene før og etter pardannelse, skyldtes forskjellen ikke bare at én gruppe uparede hanner ble sammenlignet med en annen gruppe parede hanner. De samme individene endret organiseringen av sangen da den sosiale situasjonen deres endret seg.

21 av 29 hunner reagerte sterkere på sang fra uparede hanner

Deretter testet forskerne hunnene i store utendørsvolierer. Hunnene fikk høre opptak fra uparede hanner og fra allerede parede hanner som sang på sekundære territorier. 21 av 29 hunner besøkte oftere reirkassen ved høyttaleren som spilte sang fra en uparet hann.

Den avgjørende manipulasjonen gjaldt skiftingen mellom stavelsestyper. Da forskerne endret sang fra uparede hanner slik at skiftemønsteret lignet sangen til parede hanner, forsvant forskjellen i hunnenes respons. Dette støtter tolkningen av at hunnene reagerte på informasjon i sangstrukturen, ikke bare på identiteten til den enkelte sangeren.

Volieretesten målte respons på avspilt sang og besøk ved reirkasser, ikke om hunnene senere faktisk paret seg med disse hannene i naturen. Sammen med sangopptakene viste forsøket likevel at en endring knyttet til hannens paringsstatus kunne oppfattes av hunnene og påvirket atferden deres i valgtesten.

Territorieforsvar kan bidra til å forklare sangendringen

Forfatterne foreslår at den økte skiftingen mellom stavelsestyper hos parede, polyterritorielle hanner kan henge sammen med kravene ved å forsvare separate territorier mot nabohanner og hanner som leter etter territorium. Konkurransen om reirplasser kan være sterk, samtidig som en polyterritoriell hann må vende tilbake til det første territoriet for å beholde både reirplassen og den første hunnen der.

Studien kobler dermed sammen to sider av det samme signalet: Hannene endret sangstrukturen etter pardannelse, og hunnene reagerte på forskjellen. Sangen kan derfor gi hunner på partnerleting informasjon om hannens paringsstatus når det første territoriet og partneren hans er ute av syne.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.