Sen vårfrost hang sammen med rundt 4 % mindre egg hos svarthvit fluesnapper
En brå sein vårfrost i sentrale Spania var knyttet til mindre egg hos svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca), men ikke til en tydelig reduksjon i kullstørrelse eller klekkesuksess. Forskerne brukte en uvanlig kuldeperiode i 2024 som et naturlig eksperiment og sammenlignet hekkesesongen med 2023 og 2025 i en langtidsovervåket reirkassebestand i pyreneereikeskogen ved Valsaín.
Frosten kom etter en uvanlig varm tidlig vår
Væromslaget var kraftig. Etter en uvanlig varm tidlig vår falt minimumstemperaturen til −0,5, −2,5 og −0,9 °C fra 22. til 24. april 2024. Nyutsprungne eikeblader fikk synlige frostskader, og unge knopper og skudd døde. Satellittbaserte vegetasjonsindekser viste også klart lavere vegetasjonsaktivitet i hekkesesongen 2024 enn i årene rundt.
Egginvesteringen falt i froståret
Forskerne fulgte 99 hekkende par i 2023, 111 i 2024 og 125 i 2025. Gjennomsnittlig eggvolum falt fra 1,71 cm³ i både 2023 og 2025 til 1,64 cm³ i froståret. Når modellen tok hensyn til eggleggingsdato, hunnens alder og kroppskondisjon og kullstørrelse, var beregnet eggvolum 4,5 % større i 2023 og 4,1 % større i 2025 enn i 2024. Eggvolumet hadde dessuten svært lav repeterbarhet hos de samme hunnene mellom år: de samme hunnene hadde ikke en stabil tendens til å legge like store egg fra år til år. Det støtter at eggstørrelse er en fleksibel egenskap som kan reagere på miljøforhold.
Kullstørrelse og klekkesuksess viste ikke samme nedgang
Kullstørrelsen var omtrent lik i de tre årene. Klekkesuksessen var i gjennomsnitt 84,4 % i 2023, 84,1 % i 2024 og 89,8 % i 2025, uten noen tydelig nedgang i froståret. Kroppskondisjonen hos hunner, hanner og unger var også forholdsvis lik mellom årene. Eggleggingen startet senere i 2024 enn i 2023, men var omtrent på nivå med 2025.
Forskerne tolker de mindre eggene som forenlig med at hunnene reduserte investeringen i hvert enkelt egg da forholdene under eggdannelsen var mer energikrevende, samtidig som antallet egg ble opprettholdt. Mekanismen er biologisk plausibel fordi frostskadet løvverk kan redusere næringsgrunnlaget for planteetende insekter og dermed for insektetende fugler. Insektmengden ble imidlertid ikke målt direkte i studien, så dette er en tolkning og ikke en dokumentert næringskjedeeffekt. Resultatene viser likevel hvordan en kortvarig klimatisk ekstremhendelse kan henge sammen med hunnens reproduktive investering selv når et senere mål som klekkesuksess endrer seg lite.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.