Syke finker i Ottawa utløser advarsel om øyesykdom
Laboratorietester bekreftet mykoplasmose hos mer enn et dusin syke finker som ble samlet inn etter meldinger om mange fugler med betente og skorpebelagte øyne i Ottawa i Canada. Mykoplasmose er en bakteriesykdom, hos ville fugler oftest forårsaket av Mycoplasma gallisepticum, som kan gi betennelse i øyne og luftveier og i alvorlige tilfeller svekke syn, næringsopptak og overlevelse. Canadian Wildlife Health Cooperative beskrev hendelsen og publiserte råd om forebygging 1. mai 2026.
Organisasjonen fikk de første meldingene fra en rehabilitator for ville dyr mot slutten av desember 2025. Mange finker hadde tegn på konjunktivitt, blant annet hovne øyne med skorpedannelse. Sammen med rehabilitatoren samlet kooperativet inn fugler til testing og bekreftet mykoplasmose i den innsendte gruppen.
Advarselen er særlig relevant for husrosenfink (Haemorhous mexicanus). En stamme av M. gallisepticum dukket opp hos ville husrosenfinker i det østlige USA på 1990-tallet og forårsaket tilstanden som ofte kalles house finch eye disease. Siden er smittestoffet også påvist hos flere andre finker og kjernebiter. CWHC opplyser at utbrudd kan redusere berørte finkebestander med opptil rundt 40 %.
Den canadiske rapporten oppgir ikke artsfordelingen blant fuglene fra Ottawa, og de testede individene kan derfor ikke alle identifiseres som husrosenfink.
Øyesykdommen kan svekke både næringssøk og flukt fra rovdyr
De synlige symptomene begynner vanligvis rundt øynene. Røde og hovne øyelokk kan gi klar væske, mens mer alvorlige infeksjoner kan danne skorper og lukke øynene. Sekret fra neseborene kan gjøre fjærene rundt ansiktet våte og sammenklistrede. Syke fugler kan også bevege seg og spise mindre, gå ned i vekt og bli uvanlig lette å nærme seg.
Svekket syn skaper flere farer samtidig. En fugl som ikke ser ordentlig, kan få problemer med å finne mat, unngå hindringer og flykte fra rovdyr. Alvorlige tilfeller kan ende med sult, nedkjøling, predasjon eller død som følge av infeksjonens øvrige virkninger.
Felles fuglematere kan lette smittespredningen
M. gallisepticum spres gjennom kontakt med sekret fra øyne og nese. Bakterien overlever ikke lenge utenfor en vert, men fôringsplasser gir gjentatte muligheter for smitte. Mange fugler berører de samme sittepinnene og åpningene, og forurenset materiale kan overføres når individene samler seg tett.
Rengjøring og midlertidig stans i mating kan redusere smitte
Kooperativet anbefaler rengjøring av fuglematere og fuglebad hver eller annenhver uke. Framgangsmåten bruker en løsning av én del klorholdig blekemiddel og ni deler kaldt vann, etterfulgt av grundig skylling og full lufttørking. Hansker og børster som brukes til arbeidet, bør holdes av bare til rengjøring av fuglematere.
Utforming og vedlikehold har også betydning. Matere som hindrer fuglene i å stå direkte i frøene, foretrekkes framfor brett og åpne plattformer. Våte frø bør kastes, og frø på bakken under materen bør fjernes. Rent vann og rene flater reduserer også mulighetene for andre smittestoffer, blant annet bakterier som forårsaker salmonellose.
Hvis en fugl har skorpebelagte øyne, våte ansiktsfjær, oppblåst fjærdrakt eller virker sløv, er rådet å fjerne fuglematerne i minst to uker. Når ansamlingen løses opp, blir nærkontakten mindre mens utstyret rengjøres. Dersom syke fugler kommer tilbake når matingen gjenopptas, kan det være nødvendig å la materne være nede til neste sesong.
Døde fugler kan bidra til sykdomsovervåkingen. Kooperativet ber folk i Canada melde dødt vilt gjennom det nasjonale innsendingssystemet. Slike observasjoner fra publikum har vært viktige gjennom hele historien til øyesykdommen hos husrosenfink, fordi forskerne har kunnet følge en epidemi over et helt kontinent i stedet for bare på noen få feltlokaliteter.
Trusler
Lignende nyheter
Fire grupper afrikanske villhunder tilbakela 9 863 km, men det ga liten genetisk eller demografisk konnektivitet
GPS-merkede afrikanske villhunder fra Zambia krysset både verneområder og menneskepåvirkede landskap, blant annet på en vandring på over…
Les saken →
Hekkebestanden av jordugle i Vest-Finland falt over 50 % mens grasrike jordbruksområder ble redusert 46 %
Over 47 år i Vest-Finland gikk den lokale hekkebestanden av jordugle tilbake med mer enn 50 %, mens…
Les saken →
Makrellterneegg hadde mer PCB, HCB og kvikksølv enn tjeldegg i 40-årig studie fra Vadehavet
Overvåking fra 1981 til 2023 fant høyere nivåer av PCB, HCB og kvikksølv i makrellterneegg enn i tjeldegg.…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.