Hopp til innhold

Termisk kikkert sto for 79 % av sørhareregistreringene i svensk overvåkingsforsøk

European hare near Fågelfors in Sweden
Forskning · Annen forskning

En svensk pilotstudie publisert i 2026 testet om termisk kikkert kombinert med avstandsbasert telling kunne forbedre overvåkingen av sørhare (Lepus europaeus) på dagtid. Forskerne undersøkte tre områder i den sør-sentrale delen av Sverige fem ganger hver mellom november 2022 og februar 2023 og gikk til sammen omkring 60 km med transekter.

Et transekt er en på forhånd bestemt linje eller rute som brukes til å undersøke et område systematisk, med observasjoner, spor eller prøvepunkter registrert langs den.

De registrerte 29 harer, og alle var sørharer. Termisk kikkert sto for 23 registreringer, tilsvarende 79 % av totalen. Nitten av disse harene satt i dagleie, mens fire var i bevegelse. De øvrige harene ble oppdaget visuelt eller etter at de beveget seg ut av skjul. Samlet ble 55 % av harene funnet i skogsmiljøer, der vanlig visuell oppdagelse ville vært særlig vanskelig.

Studiefigur med undersøkelsesområder og eksempler på termisk registrering av hare
Undersøkelsesområder og eksempler på termisk registrering fra den svenske studien. Figur 1 fra Berndt et al. (2026), European Journal of Wildlife Research, CC BY 4.0.

Termisk kikkert sto for flest registreringer

Forskerne kunne oppdage harer med termisk kikkert på avstander på opptil 315 meter i åpent terreng. Sammenlignet med tellinger som bygget på vanlig visuell oppdagelse, økte termisk avbildning antallet harer som ble observert hvilende i dagleie med omtrent fem ganger. Ved avstandstelling brukes nedgangen i antall registreringer med økende avstand fra transektet til å beregne hvor mange dyr som trolig ikke ble oppdaget, og dermed anslå tetthet. Det ble ikke registrert harer i det skogdominerte Grimsö-området, og det ble derfor ikke beregnet noe tetthetsestimat der. På de to lokalitetene med registreringer ble tettheten anslått til 6,4 harer/km² ved Lisjö og 8,1 harer/km² ved det åpne jordbruksområdet Fiholm. Usikkerheten rundt begge tetthetsanslagene fra pilotstudien var stor.

Fordi dette var en pilotstudie, er tetthetsestimatene fortsatt usikre. Forfatterne påpeker også at gående undersøkelser med termisk kikkert fortsatt delvis avhenger av observatørens vurderinger av hvor og hvor intensivt det skal søkes. De konkluderer med at metoden er lovende, særlig dersom framtidige undersøkelser dekker større områder og har høyere innsats. Når dagleiene kan lokaliseres, åpner det også for studier av selve leieplassene og målrettet innsamling av miljø-DNA.

Kilder og bildekreditering

  1. Berndt, C., Kjellander, P., Spong, G., & Thulin, C.-G. (2026). Improved monitoring of hares (Lepus spp.) using thermal imaging combined with distance sampling. European Journal of Wildlife Research, 72(2), Article 49. https://doi.org/10.1007/s10344-026-02083-xPrimary peer-reviewed open-access study published 17 March 2026. At three sites in south-central Sweden, thermal binoculars detected 23 of 29 European hares and substantially increased daytime detection of hares resting in lays.

Bilde: Romzig / Wikimedia Commons — sørhare fotografert nær Fågelfors i Sverige 3. mai 2024; representativt svensk artsbilde for studien av termisk overvåking, ikke en av de undersøkte harene; beskåret til 16:9 · CC0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Sørhare Lepus europaeus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.