Tørke sendte hekkende hettemåker opptil 54 km til midlertidige våtmarker
Hekkende hettemåker (Chroicocephalus ridibundus) i Doñana i Spania fløy opptil 54 kilometer fra reirene under det andre året med alvorlig tørke, da ferskvannshabitater var spesielt knappe. GPS-sporing gjennom tre tørre hekkesesonger viste at permanente fiskedammer var viktige, men ikke kunne erstatte de naturlige våtmarkene som ble tilgjengelige i våtere perioder.
Studien, publisert i Journal of Applied Ecology 19. mars 2026, undersøkte hvordan tørke endret bruken av naturlige og kunstige våtmarker i et av Europas viktigste våtmarksområder. Forskerne merket 65 voksne hettemåker og fikk 30 hekkesesonger med brukbare data fra 24 individer mellom 2022 og 2024. GPS-posisjonene ble kombinert med satellittdata om oversvømmelse og detaljerte arealkart.
Fiskedammer dominerte i de tørreste årene
Alle de tre studieårene hadde mindre nedbør enn langtidsgjennomsnittet. I 2022 og 2023, da de fleste naturlige våtmarkene var tørre, valgte hettemåkene i stor grad de permanente fiskedammene ved Veta la Palma. Selv om dammene utgjorde bare omkring 0,6 % av tilgjengelig habitat, tilbrakte hekkende hettemåker 80,1 % av tiden der i 2022 og 71,9 % i 2023.
Mønsteret endret seg i det våtere året 2024. Naturlige våtmarker ble oversvømt over et langt større område, noen hettemåker hekket der, og bruken av våte vegetasjonsrike våtmarker steg til 35 %. På bestandsnivå ble oversvømte naturlige våtmarker da rangert høyere enn fiskedammer i habitatpreferansen. Rismarker, som er viktige for hettemåker om vinteren, ble nesten ikke brukt under hekkingen.
Det andre tørkeåret ga de lengste bevegelsene
De minste leveområdene ble registrert i det tørreste året, 2022. I 2023 var situasjonen annerledes: nedbøren var litt høyere, men grunnvannsnivåene og vannstanden i flere andre vannforekomster hadde sunket ytterligere etter flere tørkeår på rad. Hettemåkene utvidet bevegelsene og nådde midlertidig oversvømte jordbruksområder opptil 54 kilometer fra reirene. Flere av de lengste turene sammenfalt med regnhendelser.
Forskerne mener fuglene sannsynligvis måtte fly lenger for å finne ferskvann. Tørke kan også øke saltholdigheten i fiskedammene, noe som kan redusere mattilgangen og øke behovet for ferskvann til drikking og bading.
Mer regn hang sammen med bedre hekking
Årlig nedbør var positivt knyttet til antall hekkende par, hekkesuksess per par og andelen av de sporede fuglene som forsøkte å hekke. Forfatterne konkluderer med at naturlige våtmarker var sentrale for hekkesuksessen selv om mange fugler hekket på øyer i kunstige fiskedammer.
Fiskedammene ga forholdsvis stabile vannstander og beskyttede hekkeøyer, men hettemåkene brukte de naturlige våtmarkene mer til næringssøk når disse ble oversvømt. Studien viser derfor hvorfor høye fugletall i kunstige våtmarker kan overvurdere hvor godt de erstatter naturlige våtmarker: fuglene som bruker fiskedammer kan fortsatt være sterkt avhengige av naturlige habitater i nærheten.
Vern av Doñanas naturlige våtmarker er fortsatt avgjørende
Forfatterne peker på grunnvannsuttak til jordbruk og byområder, sammen med klimaendringer, som viktige belastninger på de naturlige våtmarkene i Doñana. De mener at det er viktig å redusere virkningen av grunnvannsuttaket dersom hekkebestanden av hettemåke skal være selvopprettholdende.
De peker også på muligheter for restaurering ved Veta la Palma etter at kommersiell akvakultur tok slutt. Enkelte tidligere fiskedammer kan restaureres mot habitater som ligner naturlige våtmarker, mens sporingsdataene fra 2022–2024 gir et utgangspunkt for å måle hvordan framtidige endringer påvirker hekking og næringssøk.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.