Hopp til innhold

Unge skjestorker brukte mer tid på næringssøk etter at de forlot oppvekstvåtmarken

Juvenile Eurasian Spoonbill standing in wetland habitat in Portugal
Forskning · Atferd

Unge skjestorker (Platalea leucorodia) endret hvordan de fordelte tiden etter at de forlot våtmarkene der de hadde blitt flygedyktige, ifølge en studie publisert 17. mars 2026. Forskerne utstyrte 51 unger før utflyging fra koloniene i Tejo-estuariet, Sado-estuariet og Ria Formosa i Portugal med GPS/GSM-sendere med treaksede akselerometre og fulgte dem opptil det første leveåret.

Et akselerometer måler endringer i kroppens akselerasjon og bevegelse over tid, slik at forskerne kan utlede aktivitet og sammenligne bevegelsesintensitet.

For 29 fugler var datagrunnlaget godt nok til å klassifisere dem etter den første større forflytningen: 18 forlot oppvekstvåtmarken, mens 11 ble værende. Før noen av fuglene hadde flyttet seg bort, var den eneste atferdsforskjellen mellom gruppene at de framtidige utflytterne brukte mer tid på fjærstell. Studien registrerte 27 forflytninger hos de 18 utflytterne; 20 endte i tidligere ukjente områder, mens sju gikk tilbake til kjente områder. Den første forflytningen varierte fra 15 til 1 550 km, var i gjennomsnitt rundt 312 km og varte fra én til minst 12 dager.

Utflytting fra oppvekstvåtmarken økte næringsinnsatsen

Etter at de hadde forlatt området, økte utflytterne både den daglige tiden brukt på næringssøk og samlet dynamisk kroppsakselerasjon (ODBA; overall dynamic body acceleration) under næringssøk, et akselerometerbasert mål brukt som indikator på bevegelsesrelatert energibruk. De hvilte mindre, reduserte fjærstellet til nivåer som lignet fuglene som ble værende, og brukte færre habitattyper. Bruken av menneskepåvirkede habitater økte også etter forflytningen, men etter flyttingen var denne bruken ikke signifikant forskjellig fra fuglene som ble værende.

Forskerne fant ingen tegn til at større forflytningsavstand ga større atferdsendringer, og den endrede atferden gikk ikke tydelig tilbake mot nivåene før forflytningen i løpet av den første måneden i et nytt område. De tolker derfor forholdene i de nye områdene og ungenes manglende kjennskap til dem — trolig en kombinasjon av begge deler — som mer sannsynlige forklaringer enn den direkte energikostnaden ved selve reisen. De sporede fuglene stammet fra vernede portugisiske våtmarker, mens enkelte forflytninger fortsatte til andre deler av Den iberiske halvøy og Nord-Afrika. Forfatterne peker på at det kan være fordelaktig å bli nær oppvekstvåtmarken under dagens vinterforhold på Den iberiske halvøy, men understreker at de direkte og langsiktige fitnesskonsekvensene av de to strategiene fortsatt må undersøkes.

Kilder og bildekreditering

  1. Rodrigues, M. S., Rocha, A. D., Silva, J. P., Carrapato, C., Ramos, J. A., Araújo, P. M., & Alves, J. A. (2026). Exploring the exploration: implications of leaving or remaining at the natal site during the early stages of independence in a partially migratory bird. Ibis. https://doi.org/10.1111/ibi.70055Primary peer-reviewed article first published 17 March 2026. Researchers deployed GPS/GSM tags with three-axis accelerometers on 51 juvenile Eurasian Spoonbills from the Tagus estuary, Sado estuary and Ria Formosa in Portugal. Of 29 birds with sufficient data, 18 were classified as leavers and 11 as stayers. After displacement, leavers increased foraging time and effort, roosted and preened less and used fewer habitat types. The final Results section found no significant relationship between displacement distance and the magnitude of behavioural change.

Bilde: Luiz Lapa / Wikimedia Commons / Flickr — vill ung skjestork ved Escaroupim, Santarém, Portugal, 8. juni 2021; representativt bilde som samsvarer med aldersklasse og studieland. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Skjestork Platalea leucorodia Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.