Silkehegre, bronseibis og skjestork gikk tilbake i kolonier i Donaudeltaet

En studie av ti kolonirugende vannfuglarter i det rumenske Donaudeltaet fant nedadgående utvikling hos ni av dem mellom 2016 og 2023. De tydeligste nedgangene gjaldt silkehegre (Egretta garzetta), bronseibis (Plegadis falcinellus) og skjestork (Platalea leucorodia), samtidig som alvorlig tørke reduserte vannrike næringsområder rundt flere av koloniene. Studien ble publisert 26. januar 2026 i Birds.
Forskerne kombinerte tellinger fra fem hekkekolonier i Donaudeltaets biosfærereservat med satellittbaserte målinger av vannflater, lokale hydrologiske data og meteorologiske målinger. Registreringsenheten var et tilsynelatende bebodd reir, identifisert ved voksne fugler, egg, unger eller ferske tegn til hekking og brukt til å anslå antall hekkende par. Trendene beskriver derfor hekkende par i de overvåkede koloniene, ikke alle individer i deltaet. På tvers av de ti artene rommet koloniene i gjennomsnitt rundt 5 900 hekkende par per år i den åtte år lange studieperioden. På tvers av vannfuglsamfunnet var antallet hekkende par sterkest knyttet til vårtemperatur og endringer i vannstanden. Silkehegre var blant artene der nedgangen sammenfalt med krympende vannarealer.
Silkehegre var blant de dominerende artene i koloniene og utgjorde omtrent 12 % av den samlede forekomsten gjennom studieperioden. Bronseibis utgjorde 2,6 % og skjestork 0,6 %. Til tross for de store forskjellene i antall viste alle tre en tydelig nedadgående utvikling fra 2016 til 2023.

Tørke reduserte vannarealene rundt koloniene
De største endringene i det samlede vannfuglsamfunnet sammenfalt med den alvorlige tørkeperioden fra 2020 til 2022. Flere sentrale kolonier gikk kraftig tilbake eller forsvant lokalt, mens senere økning i vannstanden førte til noe nyetablering, men med lavere tetthet enn før tørken.
Mengden åpent vann rundt koloniene hang tett sammen med forekomsten av kolonirugende vannfugler. Rundt Nebunu-kolonien krympet for eksempel vannarealet innenfor en radius på fem kilometer med rundt 48 % mellom 2019 og 2022, noe som reduserte tilgjengelige vannområder for næringssøk i nærheten.
Stabile vannarealer ble stadig viktigere
Stabile vannarealer ble stadig viktigere
Forfatterne beskriver silkehegre, bronseibis og skjestork som særlig sårbare for rask reduksjon av tilgjengelige våtmarkshabitater.
Studien registrerte også en forskyvning østover i deler av hekkesamfunnet mot områder med mer stabile vannflater og bedre hydrologisk forbindelse. Forfatterne konkluderer med at det vil bli stadig viktigere å opprettholde tilstrekkelige vannarealer rundt viktige kolonier når tørke og hydrologisk variasjon endrer våtmarkene i deltaet.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.




