Mer matsøk ved bygninger og søppelbøtter hang ikke sammen med større atferdsfleksibilitet hos vervetaper
En studie fra 2026 av semiurbane vervetaper (Chlorocebus pygerythrus) i KwaZulu-Natal, Sør-Afrika fant at individer med mer erfaring med å finne mat rundt menneskeskapte strukturer ikke var mer atferdsfleksible når de møtte en ny teknisk oppgave.
Forskerne studerte 42 individuelt kjente aper fra to flokker i Simbithi Eco-Estate i Ballito, et boligområde med skogpartier, veier og hus. Langvarige observasjoner fra juli 2023 til september 2024 ga 3 137 timer med atferdsdata. Forskerne målte hvert individs «menneskerelaterte matsøktendens» som hvor ofte apen gikk inn i en bygning eller undersøkte en søppelbøtte, justert for observasjonstiden til gruppen mens individet var til stede. Dette ga et praktisk mål på erfaring med menneskeskapte strukturer, ikke et generelt mål på hvor «urban» hver ape var.
Apene fikk også tilgang til en gjennomsiktig problemløsningsboks med en peanøtt som belønning. Forsøket besto av tre faser der løsningene gradvis ble mer teknisk krevende. 41 av de 42 apene deltok innledningsvis, men bare 27 gjennomførte nok tekniske forsøk til at forskerne kunne beregne hele settet av problemløsningstrekk pålitelig. Rekkefølgen av hvert individs forsøk ble brukt til å beskrive tre sider ved atferdsfleksibilitet: hvor ofte apen skiftet mellom kjente løsninger, hvor godt den klarte å ta i bruk en løsning den ikke hadde brukt før, og læringssensitivitet — hvor tilbøyelig den var til å gjenta løsninger som tidligere hadde fungert.
Menneskerelatert matsøk forutsa ikke atferdsfleksibilitet
Erfaring med menneskerelatert matsøk forklarte verken hvor lett apene skiftet mellom løsninger eller hvor sannsynlig det var at de klarte å finne en ny teknisk løsning. Fleksibilitetstrekkene dannet heller ikke én samlet profil for atferdsfleksibilitet. Teknisk innovasjonsevne hang positivt sammen med læringssensitivitet — de beste innovatørene var også bedre til å gjenta en løsning som tidligere hadde virket — men ingen av disse trekkene hang sammen med tilbøyeligheten til å skifte løsning.
Innovasjon hadde likevel betydning i selve forsøket. Vervetaper med høyere teknisk innovasjonsevne lyktes oftere med problemløsningsoppgaven, mens tilbøyeligheten til å skifte løsning ikke forutsa forsøksresultatet. Verken teknisk innovasjonsevne eller tilbøyelighet til å skifte løsning hang sammen med hvor mye menneskemat individene spiste under det normale livet i boligområdet.
Eksisterende kognitive ferdigheter kan allerede være tilstrekkelige
Forfatterne tolker mønsteret som forenlig med at vervetaper tar med seg allerede eksisterende kognitive ferdigheter inn i semiurbane miljøer, i stedet for at den målte fleksibiliteten utvikles gjennom erfaring med bygninger og søppelbøtter. Som generalister bruker vervetaper allerede mange ulike teknikker under naturlig matsøk, og forskerne mener slike eksisterende ferdigheter kan være tilstrekkelige til å håndtere mange nye utfordringer i menneskepåvirkede miljøer.
Studien er et øyeblikksbilde, ikke en test av langsiktig endring
Studien utelukker ikke at urbane bestander kan endre seg over lengre tid. Forfatterne beskriver målingene som et øyeblikksbilde og påpeker at Simbithi fortsatt har store skogpartier der apene henter mye av maten fra naturlig vegetasjon. Mengden menneskemat ble dessuten bare brukt som et praktisk mål på hvor godt individene utnyttet det menneskepåvirkede miljøet, ikke som et direkte mål på biologisk suksess.
Forskerne foreslår at den samme kjente bestanden kan undersøkes igjen etter hvert som boligområdet endres og beboerne tar i bruk flere tiltak for å hindre apene i å komme inn i hus og søppelbøtter. Det kan vise om gjentatte møter mellom mennesker og vervetaper over tid endrer de kognitive egenskapene som brukes til å løse nye problemer.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.