Hopp til innhold

Semiurbane vervetaper spiste et bredere utvalg av mat enn feltobservasjoner avdekket

Vervet monkey drinking from a stolen energy drink can at Tshokwane picnic site
Forskning · Økologi

Semiurbane vervetaper (Chlorocebus pygerythrus) i KwaZulu-Natal, Sør-Afrika spiste et bredere utvalg av mat enn forskerne klarte å identifisere gjennom feltobservasjoner alene. DNA-metastrekkoding av 447 avføringsprøver fra 43 individuelt kjente aper påviste 144 plantetaksa og 12 virveldyrtaksa gjennom fire måneder i 2023.

Studien fulgte de to naboflokkene Acacia og Savanna i Simbithi Eco-Estate i Ballito. DNA-metastrekkoding leser korte DNA-markører fra blandingen i en avføringsprøve og sammenligner dem med referansesekvenser. Metoden kan dermed avdekke matkomponenter som er vanskelige å se eller identifisere mens apene observeres.

DNA avdekket langt større diettmangfold

Feltobservatørene identifiserte 28 naturlige plantearter, mens DNA-et i avføringsprøvene representerte 144 plantetaksa. De to metodene ga i hovedsak samme bilde av de vanligste matkomponentene de begge fanget opp, men DNA-dataene viste et langt bredere spekter av planter som var blitt spist.

Virveldyr-DNA ble funnet i 34 av de 447 prøvene og representerte 12 taksa. Kylling var det hyppigst påviste identifiserte virveldyret. Storfe og sau viste også bruk av menneskeskapte matkilder, mens det dessuten ble funnet DNA fra ville fugler, en øgle og gråduiker. Funnene viser at materiale fra disse dyrene var blitt spist, men ikke hvordan vervetapene fikk tak i det.

Menneskemat var vanskelig å tallfeste presist

Direkte observasjoner knyttet 4,5 % av registrert spisetid til menneskemat. I DNA-dataene kunne minst 2,3 % av den relative sekvensmengden sikkert tilordnes menneskeskapte matkilder, mens ytterligere 12,2 % kom fra taksa som kunne ha både naturlig og menneskeskapt opprinnelse. Det molekylære tallet er derfor et minimum og ikke et fullstendig anslag på bruken av menneskemat.

Metodene måler dessuten ulike ting: feltobservasjoner registrerer spisetid, mens metastrekkoding bygger på den relative mengden DNA-sekvenser. Sterkt bearbeidet mat kan også etterlate nedbrutt eller vanskelig identifiserbart DNA. Forskerne behandler derfor metodene som utfyllende, ikke som direkte utskiftbare.

Naboflokker og individer hadde ulike diettmønstre

Savanna-flokken hadde en høyere andel identifiserbar menneskemat i avføringsdataene enn Acacia-flokken. Dette sto i kontrast til feltobservasjonene, der registrert spisetid på menneskemat hovedsakelig kom fra Acacia. Forskerne påpeker at ulik prøvetaking og forskjeller i mattilgang mellom flokkenes leveområder også kan ha bidratt til kontrasten i DNA-dataene.

Prøver fra samme individ lignet mer på hverandre enn på prøver fra andre gruppemedlemmer, noe som peker mot forholdsvis stabile individuelle forskjeller i matsøk. Mor–unge-par viste et mer sammensatt mønster: de hadde mer likt kosthold enn andre gruppemedlemmer i Acacia, men ikke i Savanna. Forskerne tolker derfor ikke resultatet som et enkelt tegn på at mødre overfører faste matpreferanser til ungene.

Den viktigste styrken ved DNA-metastrekkoding er ifølge forskerne at metoden utfyller atferdsobservasjoner. Observasjoner viser hvordan og hvor maten skaffes, mens DNA i avføring kan avdekke matkomponenter som lett blir oversett. Sammen ga metodene et mer fullstendig bilde av hvordan vervetaper utnytter både naturlige og menneskeskapte matkilder i et semiurbant landskap.

Kilder og bildekreditering

  1. Felsch, J., Mas-Carrió, E., Mercier, S., Schneider, J., Forss, S., Van de Waal, E., & Fumagalli, L. (2026). Investigating anthropogenic and social influences on diet of semi-urban vervet monkeys using DNA metabarcoding. Ecology and Evolution, 16(2), e73008. https://doi.org/10.1002/ece3.73008

Bilde: Lengau / Wikimedia Commons — vervetape (Chlorocebus pygerythrus) som drikker en energidrikk stjålet fra en gjest ved Tshokwane piknikplass i Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika, fotografert 26. oktober 2017. Illustrasjonsfoto av bruk av menneskemat, ikke fra Simbithi-studien. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Vervetape Chlorocebus pygerythrus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.