Hopp til innhold

Parasitter ble påvist i 88 % av vervetapeprøvene, men overlapp med andre verter var begrenset

Vervet monkey walking in Maputo National Park, Mozambique

En studie fra 2026 ved Lake Nabugabo i Uganda fant minst én parasitt ved mikroskopi i 88 % av avføringsprøvene fra vervetaper (Chlorocebus pygerythrus), langt oftere enn i prøver fra hunder, husdyr og husholdningslatriner. Prosenten beskriver andelen mikroskopipositive avføringsprøver, ikke hvor syke apene var. Til tross for den høye andelen positive prøver fant forskerne bare begrenset overlapp i parasittsamfunnene mellom vervetapene og de andre prøvegruppene.

Forskerne samlet 75 avføringsprøver fra voksne og subadulte vervetaper i tre naboflokker, i tillegg til 25 prøver fra hunder, 25 fra husdyr og materiale fra 25 husholdningslatriner ved landsbyen Bbaale. De kombinerte mikroskopi med molekylære metoder for å identifisere parasittiske ormer og flere grupper encellede parasitter.

Parasitter ble funnet i 88 % av vervetapeprøvene

På tvers av alle prøvegruppene ble 33 parasittaksa påvist. Hundene hadde størst antall identifiserte taksa, med 18, fulgt av husdyr med 14, mens vervetaper og latrineprøver hadde 10 hver. Ved mikroskopi ble det likevel funnet minst én parasitt i 66 av de 75 vervetapeprøvene, tilsvarende 88 % av prøvene, mot 44 % av husdyrprøvene, 40 % av hundeprøvene og 24 % av latrineprøvene.

Piskeormer i slekten Trichuris – tarmlevende rundormer som skiller ut egg med avføringen – var særlig vanlige hos vervetapene. Egg ble funnet i 78,7 % av vervetapeprøvene, mot 8 % av latrineprøvene og ingen av prøvene fra hunder eller husdyr. Molekylære analyser påviste også Strongyloides fuelleborni, en parasittisk rundorm som først og fremst er knyttet til primater og i sjeldne tilfeller også kan infisere mennesker, i 27 vervetapeprøver.

Overlappen mellom vervetaper og andre verter var begrenset

De fleste parasittsamfunnene var forskjellige mellom vertsgruppene, men enkelte organismer eller genetiske varianter forekom i mer enn én prøvetype. Giardia intestinalis assemblage A – en genetisk gruppe av en encellet tarmparasitt som kan infisere flere pattedyrarter, også mennesker – ble påvist i 16 % av hundeprøvene, 12 % av husholdningslatrinene og i én vervetapeprøve (1,3 %). Rundormen Oesophagostomum stephanostomum forekom hos vervetaper, griser, hunder og i latrineprøver, og noen genetiske varianter ble delt mellom flere av disse vertene. To mikrosporidier viste motsatt mønster: Enterocytozoon bieneusi ble bare funnet i latrineprøver, mens Encephalitozoon bare ble påvist hos vervetaper, i 4 % av prøvene.

Forfatterne beskriver slike felles funn som mulige tegn på smitte mellom arter eller på at flere verter utsettes for det samme forurensede miljøet. Studien kan ikke fastslå hvilken vert som eventuelt smittet hvilken, og molekylær påvisning kan i noen tilfeller skyldes parasitt-DNA som passerer gjennom tarmen uten at en varig infeksjon er etablert. Samtidig var hovedbildet begrenset parasittoverlapp mellom vervetaper og de andre vertene, ikke omfattende deling. Arten av Strongyloides som ble funnet hos vervetapene ble for eksempel ikke påvist i husholdningslatrinene.

Lake Nabugabo er et landskap der mennesker, husdyr og vervetapeflokker bruker nærliggende jordbruksarealer, skogpartier, våtmarker og bosetninger. Forskerne mener derfor at undersøkelser som ser på ville dyr, husdyr og mennesker samlet kan avdekke mulige kontaktpunkter i parasittoverføring som ikke blir synlige dersom man bare undersøker én vert.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Vervetape Chlorocebus pygerythrus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.