Hopp til innhold

Bare 4 % av Vest-Sumatra ble modellert som svært egnet for dhole

Wild dhole in Baluran National Park, Indonesia

En habitatmodellstudie publisert 31. mai 2026 undersøkte Vest-Sumatra i Indonesia og beregnet at 30 % av provinsen—omtrent 12 445 km²—hadde egnede forhold for dhole (Cuon alpinus), men bare 4 %, eller omtrent 1 686 km², lå i den høyeste egnethetsklassen. Forskerne brukte MaxEnt, en modell som sammenligner miljøforholdene på steder der arten er registrert med forholdene i resten av landskapet. De kombinerte forekomstdata for dhole fra kamerafeller, GBIF og Camera Trap Asia med arealdekke, høyde over havet, avstand til veier og elver og bioklimatiske variabler. Høy egnethet betyr dermed at området har et sterkere modellert samsvar med forholdene ved kjente registreringer; det er ikke i seg selv en bekreftelse på at dhole faktisk finnes der.

Dhole ble bekreftet på ni lokaliteter. Arealdekke var blant de sterkeste påvirkningene på den modellerte utbredelsen, og den beregnede utbredelsen av dhole og byttedyr var konsentrert i primær- og sekundærskog. Modellen viste også potensielt egnede forhold i enkelte menneskepåvirkede arealklasser, blant annet plantasjer, jordbruksarealer, buskmark og bebyggelse. Forfatterne påpeker imidlertid at det ikke var bekreftet forekomst av dhole eller konflikt mellom mennesker og dhole i enkelte boligområder, noe som viser at modellert habitategnethet ikke er det samme som faktisk forekomst. Mye av den beregnede utbredelsen var konsentrert i nasjonalparker, naturreservater og verneskog.

Kart over modellert habitategnethet for dhole i Vest-Sumatra med diagram som viser 4 % svært egnet habitat
Figur 4 fra Solina et al. (2026), med modellert habitategnethet for dhole i Vest-Sumatra og andelen av provinsen i hver egnethetsklasse. Taprobanica, CC BY 4.0.

Områder med mange byttedyrfamilier var sjeldne

Byttedyranalysen modellerte totalt 12 potensielle byttedyrfamilier: 11 pattedyrfamilier og én fuglefamilie, Phasianidae. Byttedyrmangfoldet ble målt som antall familier som var modellert med egnede forhold i hver rute. Områder med bare én eller to byttedyrfamilier utgjorde den største delen av det kartlagte byttedyrhabitatet, mens områder med høyt byttedyrmangfold var sjeldne. Bare 0,01 % av provinsen, rundt 2,56 km², ble modellert som egnet for alle 12 byttedyrfamiliene, mens omtrent 0,11 % ble beregnet som egnet for både dhole og 11 byttedyrfamilier. Den største kategorien av overlapp mellom dhole og byttedyr omfattet bare én byttedyrfamilie, mens større byttedyrmangfold særlig var konsentrert i den nordlige delen av Bukit Barisan.

Forfatterne konkluderer med at egnet dholehabitat i Vest-Sumatra i stor grad formes av arealdekke og tilgang på byttedyr. De framhever bevaring og restaurering av primær- og sekundærskog og opprettholdelse av byttedyrmangfold, særlig rundt skoglandskapet i Bukit Barisan. Fordi dholemodellen bygde på bare ni bekreftede forekomstlokaliteter, understreker de også at modellresultatene må tolkes forsiktig.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Dhole Cuon alpinus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.