Rugeoverlevelsen hos vestblåfugl var 11 % lavere i siste halvdel av en 22-årsstudie

Vestblåfugl (Sialia mexicana) som hekket i det nordlige sentrale New Mexico, hadde lavere overlevelse gjennom rugestadiet i siste halvdel av en 22 år lang studie, samtidig som reir høyere i terrenget gjorde det bedre. Analysen omfattet 1 378 vestblåfuglreir fra 1997 til 2018 og sammenlignet hekketidspunkt, klima, høyde og periodene før og etter omfattende tredød i området.
Reiroverlevelse beskriver sannsynligheten for at et reir fortsatt er aktivt gjennom et stadium av hekkingen, framfor å gå tapt på grunn av predasjon, oppgivelse eller andre årsaker. Når reir følges over mange år, kan forskerne oppdage miljømønstre som er vanskelige å skille fra normal variasjon i én enkelt hekkesesong.
Mer enn 1 300 vestblåfuglreir ble fulgt gjennom 22 år
Hele studien omfattet 1 649 reir: 1 378 hos vestblåfugl og 271 hos en amerikansk fluesnapper, Myiarchus cinerascens. Begge er sekundære hullrugere, det vil si at de bruker eksisterende hulrom i stedet for å hakke ut reirhull selv, og de bruker lignende hekkehabitater i studieområdet.
Forskerne undersøkte om reiroverlevelsen hang sammen med tidspunktet i hekkesesongen, variasjon i klima mellom år og høyde over havet. De sammenlignet også perioden 1997–2006 med 2007–2018, som omfatter tiden før og etter omfattende dødelighet blant bartrær i landskapet.
Hos begge artene økte den daglige reiroverlevelsen utover i hekkesesongen før den flatet ut. Samtidig sank overlevelsen når reirene ble eldre, både under ruging og mens ungene lå i reiret. Artene skilte seg derimot tydelig i sammenhengen med høyde og den langsiktige endringen mellom periodene.
Vestblåfugl gjorde det bedre høyere i terrenget
Hos vestblåfugl økte reiroverlevelsen med høyden. Reir i den øverste tredelen av høydegradienten hadde 15 % høyere rugesuksess og samlet hekkesuksess enn reir i de to nederste tredelene.
Myiarchus cinerascens viste ikke den samme sammenhengen med høyde, selv om artene bruker lignende reirplasser. Forskjellen viser at mønsteret ikke bare kan forklares med at begge artene hekker i hulrom eller bruker det samme landskapet på samme måte.
Forfatterne peker på at høydegradienten hos vestblåfugl kan henge sammen med klimadrevne habitatendringer etter tredødeligheten, men studien fastslår ikke én bestemt mekanisme bak forskjellen. Temperatur, nedbør og habitatendringer inngår i miljøbildet forskerne vurderte gjennom den lange tidsserien.
Rugeoverlevelsen var 11 % lavere i den siste perioden
Hos vestblåfugl var overlevelsen gjennom rugestadiet 11 % lavere i 2007–2018 enn i 1997–2006. Forskerne fant derimot ingen tilsvarende forskjell mellom periodene i overlevelsen mens ungene lå i reiret, og den andre arten viste heller ikke samme langsiktige mønster.
At endringen var knyttet til ett bestemt stadium er biologisk viktig. Lavere overlevelse under ruging betyr ikke at hele hekkeforløpet ble dårligere på samme måte. Forskjellen lå før klekking, mens overlevelsen i ungeperioden var sammenlignbar mellom den tidlige og den sene delen av studien.
Den 22 år lange tidsserien viser dermed at hekkesuksess kan variere samtidig med tid, høyde og reproduktivt stadium. For vestblåfugl i dette landskapet i New Mexico var de tydeligste langtidssignalene lavere rugeoverlevelse i de senere årene og bedre ruging og samlet hekkesuksess høyere i terrenget.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



