Hopp til innhold

Veterinære insektmidler ble funnet i kjøttmeisreir både i by og vernet skog

Great tit in Hungary

Veterinære insektmidler ble funnet i reirmateriale hos kjøttmeis (Parus major) både i byen Veszprém i Ungarn og i en vernet Natura 2000-skog rundt 30 kilometer unna. Studien fra 2026 analyserte pelsholdig materiale fra 63 reir og fant både flere ulike insektmidler og høyere forurensning i byen. Funnene fra skogen viste samtidig at denne eksponeringsveien ikke var begrenset til urbane områder.

Kjøttmeis bruker ofte dyrepels som mykt fôr i reiret. Midler mot lopper og flått på kjæledyr kan inneholde syntetiske insektmidler som blir værende i pelsen etter behandling, og dermed kan følge med dersom fuglene samler pelsen til reirbygging. Forskerne undersøkte hvilke slike forbindelser som fantes i reirmaterialet, hvordan by og skog skilte seg fra hverandre, og om nivåene endret seg gjennom hekkingen.

Fem insektmidler eller nedbrytningsprodukter ble påvist

Forskerne analyserte 43 reirprøver fra byen og 20 fra skogen med væske- og gasskromatografi koblet til massespektrometri. Metodene skiller først stoffene i en kompleks prøve og identifiserer dem deretter ut fra molekylære kjennetegn. Dermed kunne flere kjemisk forskjellige insektmidler måles i det samme reirmaterialet.

I byreirene ble fipronil, fipronilsulfon, imidakloprid og permetrin påvist. Fipronilsulfon er et omdanningsprodukt som dannes når fipronil brytes ned eller kjemisk omformes i organismer eller miljøet. I skogsreirene fant forskerne fipronilsulfon, imidakloprid og permetrin. Tre av forbindelsene nådde altså reirmateriale også inne i den vernede skogen. Acetamiprid ble bare funnet i byen, i 8 av de 43 prøvene.

Det var også en tydelig forskjell i den samlede kjemiske belastningen. Byreirene inneholdt flere typer insektmidler og høyere totalkonsentrasjoner enn skogsreirene. Selve fipronil ble bare påvist i byen, mens omdanningsproduktet fipronilsulfon forekom i begge miljøene. Acetamiprid bare i byreirene er særlig interessant fordi forskerne tolker dette som tegn på at ikke all forurensningen kan knyttes til veterinær bruk; andre miljøkilder bidrar også til stoffblandingen i byen.

Restene avtok gjennom hekkingen

Reirmaterialet ble samlet både midt i ungeperioden og etter at ungene hadde forlatt reiret. Insektmidlene ble påvist på begge tidspunktene, men restene avtok generelt utover hekkesyklusen. Stoffene var dermed til stede lenge nok til at voksne og unger oppholdt seg i det forurensede reirmiljøet gjennom en betydelig del av hekkingen, selv om nivåene ikke var konstante.

Forbindelsene tilhører flere kjemiske grupper som forstyrrer nervesignalene hos leddyr. Fipronil er et fenylpyrazol, imidakloprid og acetamiprid er neonikotinoider, mens permetrin er et syntetisk pyretroid. De brukes for å drepe ektoparasitter som lopper og flått, men nettopp denne biologiske virkningen gjør spredning til miljøer der andre organismer eksponeres økologisk relevant.

Studien fant ingen tydelig effekt på reproduksjon

Til tross for forurensningen fant forskerne ingen sammenheng mellom den målte insektmiddeleksponeringen og reproduksjonsvariablene de undersøkte hos kjøttmeis. Studien dokumenterer derfor en eksponeringsvei, men viser ikke at stoffrestene reduserte hekkesuksessen i de undersøkte reirene.

Pelsen i reirene ble ikke bestemt til hvilken pattedyrart den kom fra, og studien kan derfor ikke vise at alle stoffrestene stammer fra behandlede kjæledyr. Likevel viser påvisningene i både by og vernet skog at veterinære insektmidler brukt på pattedyr kan bli en del av det kjemiske miljøet der ville fugler fostrer opp ungene sine.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Organisk kjemi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.