Hopp til innhold

Kjøttmeis- og blåmeisegg inneholdt ulike blandinger av PFOS-isomerer

Great tit eggs in a moss-lined nest inside a wooden nest box
Forskning · Annen forskning

Egg fra kjøttmeis (Parus major) og blåmeis (Cyanistes caeruleus) hadde ulike blandinger av PFOS-isomerer nær et forurenset industriområde i Belgia. Forskerne analyserte 41 egg, og analysen støttet en tydelig forskjell i PFOS-isomerprofilen mellom de to artene. Dette gjelder blandingen av PFOS-former, ikke i seg selv at den ene arten hadde høyere total PFOS-konsentrasjon.

PFAS er en stor gruppe svært persistente fluorerte forbindelser, og PFOS er én bestemt PFAS-forbindelse. PFAS-forbindelser kan forekomme som strukturelle isomerer: molekyler med samme kjemiske formel, men ulik oppbygning. Noen har en rett karbonkjede, mens andre er forgrenede. Slike former kan ha ulike fysiske og kjemiske egenskaper, noe som kan påvirke hvordan de oppfører seg i miljøet og hvor giftige de er.

For å skille disse nært beslektede formene kombinerte forskerne væskekromatografi, ionemobilitet og høyoppløselig massespektrometri. Metoden skilte 41 lineære og 39 forgrenede PFAS-forbindelser i referansematerialet. Da den ble brukt på fugleeggene, registrerte forskerne 20 lineære og 34 forgrenede signaler fra PFAS-isomerer.

Artene skilte seg i PFOS-profil, ikke nødvendigvis i total PFOS-mengde

Den tydeligste biologiske forskjellen gjaldt PFOS. Egg fra kjøttmeis og blåmeis hadde tydelig ulike blandinger av PFOS-isomerer. Studien fastslo ikke hvorfor. Forfatterne foreslår at forskjeller i næringssøk og artsspesifikk opphopning kan bidra til mønsteret.

Analyse på isomernivå viser forskjeller som skjules i én totalverdi

Resultatet viser hvorfor totalmengden av en navngitt PFAS-forbindelse ikke alltid beskriver hele eksponeringsbildet. Analyse på isomernivå kan skille strukturelle former som ellers ville blitt slått sammen. Forfatterne mener dette kan gi mer detaljert miljøovervåking og eksponeringskartlegging, særlig når rene referansestoffer for enkelte forgrenede isomerer mangler.

Kilder og bildekreditering

  1. Zhao, L., Cappelli, F., Belova, L., Buytaert, J., Groffen, T., Yin, S., Liu, W., Bervoets, L., & Covaci, A. (2026). Identification and Characterization of Per- and Polyfluoroalkyl Substances Isomers in Bird Eggs by Liquid Chromatography-Ion Mobility-High-Resolution Mass Spectrometry.Primary peer-reviewed article published online 25 July 2026. Analysed 41 great tit and Eurasian blue tit egg samples from a contaminated industrial site in Belgium and found a significant species difference in PFOS isomer profiles.
  2. PubMed record: PMID 42503770.Bibliographic record and abstract confirming the study design, 20 linear and 34 branched PFAS isomer features in the egg samples, and the species difference in PFOS isomer profiles.

Bilde: Kjøttmeisegg (Parus major) i en reirkasse, fotografert 5. november 2011. Foto: Neozoon / Wikimedia Commons. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som egg fra den omtalte studien. · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten Blåmeis Cyanistes caeruleus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.