Hopp til innhold

Villsvinlever kan inneholde langt mer PFAS enn kjøtt

Villsvin (Sus scrofa) kan hjelpe forskere med å følge miljøgifter, men hva målingene viser, avhenger av hvilken del av dyret som undersøkes. En gjennomgang fra 2026 av per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) – en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier som brytes svært langsomt ned – fant at konsentrasjonene vanligvis er høyere i lever og nyre enn i muskel. Langkjedede PFAS, særlig PFOS, var fremtredende i mange av studiene.

Villsvin er altetende og roter i jorda mens de leter etter mat. Dermed kommer de i kontakt med flere deler av landmiljøet, og kan fungere som bioindikatorer: dyr der nivåene av miljøgifter gir informasjon om forurensning i områdene de lever i. Gjennomgangen samler tidligere forskning fra Tyskland, Italia, Polen og Tsjekkia; den presenterer ikke nye prøver fra dyr.

PFAS-nivåene avhenger av vevet

En tysk studie målte PFAS i flere vev hos 82 jaktede villsvin. Medianen for summen av fire PFAS var 90,2 mikrogram per kilo i lever, mot 9,45 i nyre og 1,03 i skjelettmuskel. Medianen i lever var dermed nesten 90 ganger høyere enn i muskel. I en annen studie som gjennomgangen omtaler, var konsentrasjonene også langt høyere i lever enn i muskel.

En del av mønsteret henger sammen med hvordan PFAS oppfører seg i kroppen. I motsetning til mange miljøgifter som samler seg i fettvev, binder PFAS seg lett til proteiner. Derfor kan proteinrike organer som lever og nyrer inneholde mer enn muskel. Fordelingen varierer også mellom ulike PFAS-stoffer: Egenskapene til stoffet og hvordan kroppen håndterer det, påvirker hvor det finnes. De nøyaktige prosessene er ikke fullt klarlagt hos villsvin, så gjennomgangen omtaler enkelte forklaringer, som aktiv transport inn i organer, som mulige snarere enn påviste mekanismer.

Villsvin kan gjenspeile miljøforurensning

I én tysk studie av villsvinlever fra områder med ulik forurensningshistorie var summen av målte PFAS høyest i et industriområde, med 944 mikrogram per kilo. Tilsvarende nivåer var 567 i et område knyttet til forurenset papirmasse og 124 i et bakgrunnsområde. Også blandingen av stoffer var forskjellig: PFOA var fremtredende i industriområdet, mens PFOS dominerte i området påvirket av papirmasse. Ifølge gjennomgangen lignet leverprofilene i enkelte områder på PFAS-mønstrene i lokal jord. Det støtter bruken av villsvin for å undersøke forurensningsmønstre. Dyrene beveger seg og finner mat over større områder, så vevsprøver kan likevel ikke alene peke ut én bestemt forurensningskilde.

Muskel og lever betyr ulike ting for eksponering

Muskel inneholdt vanligvis mindre PFAS enn lever i studiene som ble gjennomgått, men lavere konsentrasjon avgjør ikke alene hvor stor eksponeringen gjennom mat kan være. En tysk vurdering anslo at en porsjon på 125 gram villsvinlever med medianinnholdet av fire PFAS fra studien ville tilsvare omtrent 36,6 ganger EFSAs tolerable ukentlige inntak for en voksen på 70 kilo. Dette er et beregnet eksponeringsscenario, ikke dokumentasjon på at et måltid fører til sykdom. Det viser hvorfor både hvilken del av dyret som spises og hvor ofte den spises, har betydning: Muskel og innmat kan bidra svært ulikt til eksponeringen gjennom kosten.

Samlet viser funnene hvordan villsvin kan brukes til å overvåke PFAS i landmiljøer og til å forstå hvordan forurensning kan forekomme i viltkjøtt og innmat. Lever kan gi et tydeligere signal om miljøforurensning, mens muskel er mer direkte relevant for kjøttet folk vanligvis spiser. Forskjellen mellom vevene er derfor viktig når målinger tolkes og mulig eksponering vurderes.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.