Hopp til innhold

Wet Willow Wildlife forbedret 51 hektar våt skog og knyttet sammen 632 hektar

Wild willow tit perched on a branch in Lancashire
Naturvern · Restaurering

Et toårig restaureringsprosjekt for våt skog i Nordvest-England forbedret 51 hektar habitat og knyttet sammen 632 hektar i prosjektområdet, med granmeis (Poecile montanus) som en av de sentrale målartene. Wildlife Trust for Lancashire, Manchester and North Merseyside publiserte sluttresultatene 15. mai 2026 etter arbeid som pågikk fra mars 2024 til februar 2026.

Wet Willow Wildlife arbeidet på lokaliteter i Bolton, Salford- og Wigan-myrlandskapene, Trafford og Mersey Gateway. Prosjektet rettet seg mot fuktig, krattrik skog der vier, hassel, hagtorn og bjørnebær danner tett underskog. Slike miljøer kan bli mindre egnet for granmeis når suksesjonen fører til høyere og tettere skog.

Restaureringen kombinerte krattpleie, vann og nye trær

Arbeidslag fjernet utvalgte trær i kronesjiktet for å slippe mer lys ned til underskogen, plantet krattarter og brukte en form for selektiv stubbskuddskjøtsel for å øke tettheten av lav vegetasjon. De bekjempet også dominerende fremmede planter og installerte tiltak som bremset vanntransporten gjennom områdene.

Langsommere drenering skulle holde skogen fuktigere og fremme nedbrytning av trevirke. Dette er særlig relevant for granmeis fordi arten hakker ut egne reirhull i mykt, råtnende stående trevirke. Totalt ble 9 462 trær plantet, og restaurerte habitatlommer ble koblet sammen for å bedre forbindelsen gjennom det større våtskoglandskapet.

Kartleggingen dekket 182 kvadratkilometer

Folkeforskningsbaserte undersøkelser dekket 182 km² for granmeis. Frivillige fulgte transekter — faste ruter som gås systematisk gjennom landskapet — og lyttet etter artens karakteristiske rop som en sentral del av kartleggingen. Til sammen ble 1 934 surveyregistreringer levert inn, og 34 av dem var positive granmeisfunn. Prosjektet brukte registreringene sammen med vurderinger av lokalitetene for å planlegge habitattiltak og forbedre kunnskapen om hvor arten fortsatt forekom i prosjektlandskapet.

Frivillig innsats var en viktig del av gjennomføringen. Til sammen deltok 538 frivillige med 6 689 arbeidstimer, samtidig som det bredere formidlingsprogrammet involverte skoler og lokalsamfunn.

Granmeis er avhengig av en bestemt kombinasjon av fuktig mark, tett kratt og egnet råtnende trevirke, og disse forholdene kan forsvinne når våt skog tørker ut, blir mer fragmentert eller utvikler seg til høy og lukket skog. Wet Willow Wildlife restaurerte og bandt sammen slike strukturer på flere lokaliteter, samtidig som nye artsregistreringer gir et bedre grunnlag for videre tiltak.

Kilder og bildekreditering

  1. Sunners, F. (2026, May 15). Wet Willow Wildlife: End of project blog. The Wildlife Trust for Lancashire, Manchester and North Merseyside.First-hand final project summary for the March 2024–February 2026 Wet Willow Wildlife project, reporting habitat restoration, willow tit survey outputs, tree planting and volunteer participation.

Bilde: Francis C. Franklin / Wikimedia Commons — vill granmeis (Poecile montanus) i Lancashire, Storbritannia, 4. januar 2015; representativt regionalt bilde; beskåret til 16:9. · CC BY-SA 3.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Restaurering

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Granmeis Poecile montanus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.