Sangsvane

Sangsvane (Cygnus cygnus) er en stor svane, kjent for sin lange, slanke hals og et svart og gult nebb. Den hekker på Island, i Skandinavia og deler av Russland, mens deres overvintringsområder inkluderer deler av Storbritannia, Sentral-Europa og Øst-Asia. Voksne sangsvaner måler vanligvis mellom 140 til 165 cm i lengde og har et vingespenn som varierer fra 205 til 275 cm. Disse svanene er kjent for sine høye og musikalske lyder, som ofte høres under flukt. Den ligner i utseende på den mindre dvergsvanen (Cygnus columbianus), som har mindre gult og mer svart på nebbet enn sangsvanen.

Sangsvaner finnes vanligvis på innsjøer, sakterennende elver og elvemunninger, selv om de under trekk kan bli observert langs kyster og jordbruksområder. Arten lever hovedsakelig av vannplanter, som den når med sin lang hals, men i vinter- og trekkperioder kan den også beite på åpen mark hvor den gjerne spiser avlinger og gress. Kostholdet suppleres også med små vannlevende dyr.

Denne arten er kjent for sin trekkatferd, og reiser ofte lange avstander mellom hekke- og overvintringsområder. Trekket foregår i store flokker som kan være spektakulære å observere, da de kan besta av flere hundre individer. Sangsvaner er kjent for å følge spesifikke ruter år etter år, som gjerne inkluderer stopp ved faste rasteplasser hvor de fyller opp energireservene for reisen videre.

I Norge trekker de fleste sangsvaner til sørligere deler av landet om vinteren. I tillegg så kommer det også sangsvaner fra hekkeområder utenfor Norge for å overvintre her, som gjør at antallet individer blir mye høyere i Norge om vinteren enn om sommeren.

Hekkesesongen begynner vanligvis sent i april eller mai. Sangsvaner er monogame og danner ofte par for livet. Arten viser kompleks kurtiseatferd, som inkluderer synkronisert svømming, hodeløfting og gjensidig stell med partnere. Disse rituelle handlingene styrker parbåndet og er essensielle for å opprettholde monogami gjennom hekkesesongene.

Reirene er store og bygges på bakken nær vann. Hunnen legger 4 til 7 egg, som ruges i omtrent 36 dager. Ungene er i stand til å svømme og finne mat selv kort tid etter klekking, men de forblir med foreldrene gjennom vinteren til neste hekkesesong. Begge foreldrene er svært beskyttende, eskorterer ungene tett under matsøk og trekk, og forsvarer dem aggressivt mot potensielle rovdyr.

Sangsvane er klassifisert som livskraftig av IUCN, selv om den står overfor trusler som tap av habitat og degradering av leveområder. De største negative påvirkningene er drenering av våtmarker, forurensning og forstyrrelser fra menneskelig aktivitet. Bevaringstiltak inkluderer restaurering og beskyttelse av viktige habitater, spesielt i hekkeområdene.