Beskrivelse
Kystslangeørn (Circaetus fasciolatus) er en liten rovfugl som kun finnes langs østkysten av Afrika sør for Sahara. Den når en lengde mellom 55-60 cm. Den er jevnt over grå til grå-brun i fjærdrakten, med tykke fjær som stikker ut fra hodet og nedover halsen, som gir den et noe unikt utseende. Hodet er lysere grå til gråbrunt mens oversiden og vingene er tydelig mørkere. De viktigste kjennetegnene er undersiden og magen, som har klare tydelige gråbrune tverrstriper på et hvitt underlag, og det gråbrune brystet. Øynene er hvite til svakt gule, nebbet er gult med en svart spiss og beina er gule. I luften er vingene tydelig stripete og tverrstripene fra undersiden strekker seg ut mot vingedekkerne. Halen er tverrstripet lys grå og mørk grå og ender med en hvit tupp.
Habitat og nisje
Kystslangeørnen foretrekker eviggrønne, vannfulle og tette kystnære skoger, og vil sjeldent bevege seg ut i åpent landskap. Den tilbringer mye tid rett under tretoppene, noe som gjør den vanskelig å få øye på. Dette er en svært hemmelighetsfull rovfugl og den blir sjeldent sett. Når den jakter vil den speide sittende på en gren etter byttedyr på bakken. Når den oppdager et bytte vil den stupe ned og forsøke å fange det. Som med andre slangeørner består det meste av kostholdet slanger, men den vil også fange øgler, frosker, store biller, mus og noen ganger fugleunger.
Hekking
Kystslangeørner er monogame og territorielle. Redet bygges av begge foreldrene og består av kvister og pinner. Det er rundt 50-70 cm bredt og som oftest plassert i hovedkløften til et tre. Hunnen vil normalt bare legge ett egg som hun ruger i ca. 49-51 dager. Hannen kan ta del i rugingen tidlig i prosessen. Begge foreldrene vil mate ungen etter klekking, men hunnen vil holde seg i redet i løpet av de første dagene mens hannen jakter alene.
Status
Kystslangeørnen er en sjelden art og i Sør-Afrika er det muligens kun 40-50 par. Fordi den er en såpass sjelden art er en potensiell nedgang i antall individer vanskelig å vurdere. Den opplever en økning i tap av foretrukne habitater langs kysten på grunn av avskoging og en voksende lokalbefolkning. Antallet er mest sannsynlig på vei nedover. Den er oppført som nær truet på IUCNs rødliste.
Bilder
