Hjelmperlehøne

Hjelmperlehøne (Numida meleagris) er den mest utbredte og vanlige arten av perlehøns i Afrika. Som andre perlehøns er kroppen mørk grå til sort og dekket av hvite flekker. Hodet og det meste av halsen er fjærløst. Den har en karakteristisk hjelmformet utvekst på hodet. Ansiktet og halsen er blå og et område med rødt starter ved bunnen av nebbet. Omfanget av rødt og hjelmens form, sammen med hakelapper på hver side av nebbet, kan variere mellom underarter. Den når en lengde på 53-58 cm og en gjennomsnittlig vekt på 1,3 kg.

Hjelmperlehønen lever i et bredt spekter av habitater, men foretrekker åpne habitater med spredte trær. Den har tilpasset seg menneskelig tilstedeværelse og trives godt i flere forsteder. Kostholdet er mangfoldig og den spiser en rekke forskjellige plantemateriale, som frukt, bær, frø og knoller, i tillegg til virvelløse dyr som snegler, edderkopper og insekter. Den kan også jakte på små reptiler og pattedyr.

Når de ikke er i hekkesesongen lever hjelmperlehøns i store flokker som kan komme opp i 200 individer, men rundt 25 fugler er mer vanlig. De leter mest aktivt etter mat tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen. I likhet med andre arter av hønsefugl har de tunge kropper og korte vinger, noe som gjør dem til dårlige flygere. De tilbringer mesteparten av tiden på bakken og vil ofte foretrekke å løpe fremfor å fly bort fra fare. De vil fly opp i trær både for beskyttelse og for å spise frø, blomster og frukt. De glir for å dekke lengre avstander.

Hjelmperlehøns er monogame og vil holde seg til én partner gjennom hele livet. Hannfugler vil allikevel vise økt aggresjon mot hverandre. Voldelige kamper kan forekomme og individer kan ende opp alvorlig skadet. Hekkesesongen er ofte mellom oktober og april, selv om sesongen kan variere mellom underarter og geografisk område. Redet plasseres i et dekke av gress på bakken og 6-12 egg blir lagt og ruget i 24-28 dager. Både hann og hunn vil delta i oppfostringen av ungene. Når kyllinger klekkes har de et kryptisk mønster for økt kamuflasje. Vingene gjennomgår en rask utvikling og ungene kan nå opp til lave grener innen en uke. Hjelmperlehøns kan nå en alder på 12 år i naturen.

Hjelmperlehøns er utbredt og vanlige i hele Afrika sør for Sahara og det er ni anerkjente ville underarter. Den har også blitt introdusert i flere land i Karibia, samt Brasil, Australia og Sør-Frankrike. Den er også svært vanlig å bruke som fjærkre. Det er ingen trusler mot arten, og den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.