Beskrivelse
Perlesporehøne (Galloperdix lunulata) er en hønsefugl som hovedsakelig finnes i de steinete og buskkledde skogene i sentrale og sørlige India. Denne mellomstore fuglen måler omtrent 27-34 cm i lengde og er lett gjenkjennelig på sin vakkert mønstrede fjærdrakt. Hannene har en rik kastanjefarget fjærdrakt med hvite flekker som sitter tettere sammen på det grønn-svarte hodet, mens hunnene er litt mattere med en mer rødbrun nyanse. Ett kjennetegn på sporehøns er deres lange, sterke ben med skarpe sporer som brukes til kamp og leting etter mat. Perlesporehønens flekkete fjærdrakt skiller den fra rødsporehøne (Galloperdix spadicea), som har en mer ensartet rødbrun fjærdrakt.
Habitat og nisje
Perlesporehøne foretrekker steinete åssider og tørre buskkledde skoger, ofte nær vannkilder. Disse habitatene gir rikelig med skjulesteder og gode muligheter for å finne mat. Kostholdet deres er variert og består hovedsakelig av frø, bær, insekter og små virvelløse dyr. De søker etter mat på bakken ved å skrape blant dødt løv med de kraftige bena. Denne fuglen sees vanligvis i par eller små familiegrupper.
Hekking
Hekkesesongen til perlesporehøne strekker seg vanligvis fra mars til juni, og sammenfaller med begynnelsen av monsunen. Hekkepar forblir ofte sammen hele året og viser koordinerte bevegelser og gjensidig pleie, noe som styrker båndet deres. Hannens karakteristiske rop, en serie med høye, kaklende toner, kan ofte høres som et ekko gjennom åsene, og brukes både for å tiltrekke seg make og for å skremme bort rivaler.
Hunnen legger 3-5 egg i en grunn grop på bakken, vanligvis skjult under tett vegetasjon eller steiner for beskyttelse. Inkubasjonen varer i omtrent 18-21 dager, og er primært utført av hunnen. Kyllingene forlater reiret kort tid etter klekking for å følge foreldrene, og lærer å finne mat nesten umiddelbart. Ungene blir flygedyktige etter omtrent 3-4 uker etter klekking, og begge foreldrene er involvert i omsorgen for de unge.
Status
Perlesporehøne er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Til tross for dette, utgjør lokale trusler som habitatødeleggelse på grunn av landbruk og menneskelig inntrengning potensielle risikoer. Fokus på bevaring av egnet leveområde er avgjørende for å sikre at disse fuglene forblir vanlige i sine naturlige habitater.
Bilder
