Beskrivelse
Bøffelhegre (Bubulcus coromandus) er en middels stor hegre som er hjemmehørende i Sør-Asia, Sørøst-Asia og Australasia. Den når lengder på 46-56 cm og har et vingespenn på 88-96 cm. Den har et gult nebb, og fjærdrakten er helt hvit utenom hekketiden. I hekketiden blir hodet, halsen og brystet oransje til beige, i tillegg til en flekk med samme farge på ryggen. Nebbet, øynene og beina blir også skarpt røde i en kort periode før paring. Arten ligner veldig på kuhegre (Bubulcus ibis) som finnes i Afrika, Europa, Midtøsten og Amerika, og de to blir ofte betraktet som underarter av samme art. Den mest åpenbare forskjellen mellom de to artene er omfanget av den oransje-beige fargeendringen i hekketiden. Hos kuhegren er denne fargen kun til stede som flekker på kronen, nakken, brystet og baksiden, og ikke hele hodet og halsen som hos bøffelhegren. Nebbet til bøffelhegren er normalt også noe lengre.
Habitat og nisje
Bøffelhegre har en tett tilknytning til store beitedyr, ettersom de lever av insekter og andre små dyr som blir forstyrret av de større dyrene. Siden beitedyr ofte er å finne i åpne habitater som gressletter og savanner, er det gjerne også der man finner bøffelhegre. Typiske ville arter man gjerne ser sammen med bøffelhegre er elefanter, bøfler, samt ulike hjortedyr ogantiloper, men arten observeres som oftest av mennesker rundt tamt buskap. Den finnes derfor overalt der det er buskap innen sitt utbredelsesområde. Som andre arter av hegrer, vader også bøffelhegre i grunt vann og kan lete etter mat der, men den trenger ikke å være i nærheten av vann så lenge det er store planteetere i nærheten.
Hekking
Bøffelhegre, sammen med kuhegre, er de mest sosiale hegreartene. De lever sammen i store flokker, og hekker i kolonier. De danner ofte kolonier der andre arter av hegrer allerede er etablert. Hekketiden varierer med region, og forekommer gjerne i starten av monsuntiden, eller om våren og sommermånedene. Hekkepar dannes når fuglene ankommer hekkekolonien. Hekkekolonier av bøffelhegre finner man ofte i nærheten av vann, men det finnes unntak. Reirene til de forskjellige parene er ofte tett inntil hverandre i kolonien, og de kan bygges oppe i trær, i busker eller i siv. Reiret bygges av både hannen og hunnen og består av kvister. Noen ganger gjenbrukes reir fra tidligere år. Det legges et sted mellom 1-9 egg (vanligvis 3-4), og de ruges i 21-26 dager av begge foreldrene. Hunnene kan også legge noen egg i reirene til andre bøffelhegrer. Ungene forlater reiret når de er rundt 30 dager gamle og er helt selvstendige når de er rundt 45 dager gamle.
Status
Bøffelhegre er en svært vellykket art av hegre. På grunn av sitt samspill med buskap trives den godt nær menneskelig bebyggelse og har utvidet sitt utbredelsesområde de siste 100 årene. Den etablerte seg først i Australia på 1940-tallet og i New Zealand på 1960-tallet. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, der den er slått sammen med kuhegren som én enkelt art
Bilder
