Skyggefugl

Skyggefugl (Scopus umbretta) er en unik og godt utbredt fugl i store deler Afrika sør for Sahara, Madagaskar og den arabiske halvøy. Dens nærmeste slektninger er trolig pelikanene. Dette er en mellomstor fugl, med lengder opp mot 56 cm og en vekt på rundt 470 g. Skyggefuglen har flere navn internasjonalt, blant annet hamerkop eller hammerkopf, og de fleste kommer av hodefasongen til fuglen som ligner en hammer. Fjærdrakten er brun over hele kroppen og nebb og ben er sorte. Utseendet kan ikke forveksles med noen andre fugler. I flukt er halsen inntrukket som hos en hegre når den flakser med vingene, mens den er strukket ut som en stork når den svever.

Skyggefugler finner man som regel alltid i nærheten av vann og de lever i nesten alle former for våtmarkshabitater. De er ikke kresne i valg av leveområder så lenge det er en form for vannforekomst i nærheten og kan finnes i alt fra åpne savanner til tette regnskoger. De er mer uvanlige i tørre regioner. Skyggefuglen er kjøttetende, og frosker utgjør den viktigste kilden til mat. Den vil også spise fisk, insekter, reker og små pattedyr. Den søker normalt etter mat i grunt vann og vil bruke føttene eller vingene til å skremme byttedyr ut fra skjulestedene sine. Den leter normalt etter mat alene eller i par.

Skyggefulgen er en uvanlig fugl som viser atferd som ikke finnes hos noen annen fugl. Selv om denne fuglen normalt lever alene eller i par samles den noen ganger til ritualer eller seremonier med andre individer. Her løper de i sirkler rundt hverandre mens de løfter hodekammen, flakser med vingene og lager høye lyder. Opptil ti fugler har blitt observert sammen i en slik oppvisning. Skyggefugler har også en tendens til å stille seg oppå andre individer, men ikke i et forsøk på å pare seg. Dette er kanskje en måte for skyggefugler å vise dominans.

Enda en uvanlig side ved skyggefuglen er redebyggingen. Begge kjønn tar del i byggingen av redet, men så mange som syv individer har blitt observert byggende på ett rede. De bygger massive reder som kan bli 1,5 meter i bredden, 2 meter i høyden og kan veie oppmot 50 kg. Et rede er normalt sterkt nok til holde vekten til en voksen mann. Redet er bygd opp av tusenvis av pinner, greiner, stengler, siv og gress som holdes sammen med jord og gjørme. Utsiden av redet dekkes ofte av fargerike og skinnende objekter, som kan være både naturlige og menneskeskapte. Eggene legges i et hulrom på innsiden av redet, og inngangen vil være på siden.

Det kan ta fra 40 dager til flere måneder å fullføre et rede og det bygges gjerne i et stort tre i nærheten av et vann, men kan også bygges på bruer, demninger, vegger, hus og noen ganger til og med rett på bakken. Skyggefuglen er en fugl besatt av å bygge reder og vil bygge mellom tre eller fem reder per år, selv utenom hekkesesongen. En god del av redene vil aldri bli brukt til hekkeformål. Når et rede er ferdig, vil hekkeparet utføre et ritual liknende til det nevnt ovenfor på toppen av redet. Reder som ikke brukes blir ofte tatt over og brukt som boliger av andre dyr, som reptiler eller genetter, eller som reder av andre fugler, som tårnugler og nonnehauker.

Da skyggefuglen stort sett holder seg til frodige og vannrike omgivelser kan den hekke nesten året rundt. Hunnfuglen legger tre til ni egg som ruges av begge foreldrene i 26-30 dager. Begge kjønn tar del i oppdragelsen og matingen av ungene, men de forlater ofte ungene over lengre perioder. Dette skyldes nok at redet er stort og veggene tykke, som gjør at ungene er mer beskyttet til enhver tid. Fjærene på hodet og kammen utvikles etter 17 dager, mens kroppsfjærene ikke utvikles før etter en måneds tid. Ungene forlater redet etter 44-50 dager og vil være dyktige flygere kun få dager senere. De vil bruke redet som overnattingsplass i ytterligere to måneder.

Skyggefuglen er en utbredt og veldig vanlig fugl som trolig har dratt nytte av menneskelig befolkningsvekst og dannelsen av kunstige vannforekomster. Den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste. Skyggefuglen er en vanlig fugl i flere afrikanske myter og legender, som ganske sikkert har gjort sitt for å beskytte arten. Kalaharis buskmenn kaller de for “lynfuglen” og tror man blir truffet av lynet om man forsøker å stjele skyggefuglens egg. Gasserfolket på Madagaskar tror at man får spedalskhet om man ødelegger skyggefuglens rede. De tror også at fuglen er ond.