Beskrivelse
Beryllbieter (Merops orientalis) er en fargerik og liten bieter som finnes over store deler av Sør- og Sørøst-Asia. Den måler omtrent 16-18 cm i lengde, og hannfuglen er vanligvis litt større enn hunnfuglen. Denne bieteren kjennetegnes på sin grønne fjærdrakt, et blått halsparti med en svart krage som skiller halsen fra magen, og forlengede sentrale halefjær. Hodet har også gjerne en gylden rustrød fargetone. Fjærdrakten varierer over utbredelsesområdet, med variasjoner i mengden blått og rustrødt på henholdsvis hals og hodet. Den ble tidligere ansett å være samme art som både olivinbieteren (Merops viridissimus) i Afrika og safirbieteren (Merops cyanophrys) i Midtøsten, men disse har siden blitt anerkjent som distinkte arter basert på vokale og fysiske forskjeller.
Habitat og nisje
Beryllbieteren lever i åpne skogområder, gressletter, og områder nær menneskelige bosetninger der de enkelt kan finne egnede utkikksposter for å speide etter bytte. Kostholdet består hovedsakelig av insekter, spesielt bier, veps og øyenstikkere, som de fanger i flukt. Disse fuglene benytter en jaktteknikk hvor de sitter og speider etter bytte før de fanger dem i luften med imponerende smidighet. Etter fangst returnerer de som oftest til sitteplassen. Der slås byttet gjerne mot noe hardt, slik at brodden fjernes før byttet spises.
Hekking
Hekkesesongen for beryllbieter sammenfaller gjerne med begynnelsen av monsunsesongen, da det gir økt tilgang på rikelige mengder med insekter. Arten hekker i sandbanker, myke veiskjæringer eller lignende miljøer hvor de kan grave tunneler for å legge eggene sine. Reiret er en hule gravd av begge kjønn. Det er vanligvis 1-2 meter dypt, og ender i et utvidet kammer for eggene. Kullene består vanligvis av 4-7 kulerunde hvite egg. Begge foreldrene deltar i ruginen, som varer i omtrent 2-3 uker, og i matingen av ungene. Ungene forlater reiret omtrent tre uker etter klekking og tas vare på av foreldrene til de blir uavhengige noen uker senere.
Status
IUCN lister beryllbieter som livskraftig på grunn av artens omfattende utbredelsesområde og en stor populasjon som ser ut til å øke i antall. Imidlertid er den utsatt for lokale trusler, inkludert habitatødeleggelse og bruk av sprøytemidler som reduserer antallet insekter som bytte.
Bilder
