Flaggspett

Flaggspett (Dendrocopos major) er en vanlig art av hakkespett med et utbredelsesområde som strekker seg over store deler av Europa og Nord-Asia. Den er lett gjenkjennelig på sin svarte og hvite fjærdrakt, med et fremtredende rødt felt under halen. Hannfuglene har også en rød flekk i nakken, noe hunnfuglene mangler. Ungfugler er røde på hodet, noe som gradvis forsvinner ettersom de eldes. Dette er en mellomstor spett som måler om lag 20-24 cm i lengde og veier fra 66 til 98 gram. Flaggspett er svært lik flere andre arter i Europa og Asia, som syriaspetten (Dendrocopos syriacus), som har et større rødt nakkeparti og mangler det svarte båndet bak ørene, og hvitvingespetten (Dendrocopos leucotos), som har et større hvitt felt på vingene.

Flaggspetten er allsidig i sine habitatpreferanser og kan finnes i en stor variasjon av skogsområder, fra løvskoger i lavlandet til barskoger på fjellet. De er svært tilpasningsdyktige og er også å finne i urbane parker og store hager. Kostholdet er variert, og består primært av insekter og insektlarver, spesielt de som borer seg inn i treverk. De er også kjent for å spise frø (særlig frøene fra furukongler), nøtter og sevje fra trær, og vil besøke fuglematere i vintermånedene. Deres jaktteknikk er velkjent, da de hamrer inn i treverk for å grave ut billelarver eller for å lage hulrom for å trekke ut sevje. Flaggspetter har også vist kleptoparasittisk atferd, da de plyndrer reirene til andre fugler for å stjele egg eller ungfugler, og de er en av få fuglearter som er kjent for å kunne jakte på flaggermus.

Hekkesesongen starter i slutten av april når hannfuglene etablerer territorier og tiltrekker seg hunner ved å tromme høyt på trestammer eller trepåler. Flaggspetter har en spesiell støtabsorberende struktur i skallen som hjelper til med å dempe slagkraften når de hamrer på denne måten inn i treverk. Reir plasseres vanligvis i hull i døde trær eller grener, og begge kjønn deltar i å grave ut hullet. Innsiden fores ikke, men etterlates bar for de 4-6 hvite eggene som hunnen legger. Begge foreldrene deler på rugingen i en periode på omtrent 12 dager. Ungene er hjelpeløse etter klekking og blir i reiret i 20-23 dager før de forlater det. Begge foreldre mater i denne perioden ungene med en diett bestående av insekter.

Flaggspett har en vid utbredelse og en stor populasjon som antas å øke i antall. Den drar nytte av å kunne leve nær menneskelige bosetninger og urbane miljøer. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.