Beskrivelse
Pygmeisfugl (Ispidina picta) er en av de minste isfuglene i verden og den nest minste i Afrika etter den relativt like knøttisfuglen (Ispidina lecontei), som bare finnes i regnskogene i Sentral- og Vest-Afrika. Pygmeisfuglen når en lengde på kun 12 cm. Den finnes over store deler av Afrika sør for Sahara, men unngår de tørreste områdene i sørlige Afrika og Afrikas Horn. Populasjoner i Vest-, Sentral- og Øst-Afrika er standfugler hele året, mens populasjoner i Sør-Afrika og ved kanten av Sahara er trekkfugler.
Pygmeisfugl er en fargerik fugl med mørkeblå og oransje fjærdrakt. Den er mørkeblå oppå hodet, som skiller den fra knøttisfuglen. Den har også en karakteristisk fiolett flekk på ørene som skiller den fra den noe større og lignende tiaraisfuglen (Corythornis cristatus), en art som deler mye av det samme utbredelsesområdet. Kjønnene er like, men unge individer har et svart nebb i stedet for det oransje nebbet som voksne har.
Habitat og nisje
Selv om den ligner mange elveisfugler, som for eksempel tiaraisfuglen og den vanlige isfuglen (Alcedo atthis) vi finner i Europa, er pygmeisfuglen en art man gjerne finner i skogsområder. I tillegg kan man også finne den i savannelandskap. Den fisker ikke og er derfor ikke bundet til vann, slik elveisfuglene er. Den er hovedsakelig insekteter og har en diett som består av middels store insekter og edderkopper, men den spiser også små øgler, frosker og til og med krabber. Byttet fanges og knuses i nebbet eller på en gren eller stein.
Hekking
Pygmeisfuglen er monogam og som oftest en solitær hekkefugl, men enkelte steder finner man par som bygger reir i nærheten av hverandre. Hekkesesongen varierer etter geografisk beliggenhet. Reirene lages i huler gravd ut av begge kjønn, ofte i sandbanker, raviner eller termittuer. Det legges 3-6 egg, og begge kjønn ruger på eggene og mater ungene. Eggene klekkes etter 18 dager, og ungene forlater reiret etter ytterligere 18 dager. Det tar 5 dager fra de har forlatt reiret til de er helt selvstendige.
Status
Pygmeisfuglen har et meget stort utbredelsesområde, og bestanden antas å være stabil. Den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.
Bilder
