Hvitbrynaskefugl
(Tephrodornis pondicerianus)
Beskrivelse
Hvitbrynaskefugl (Tephrodornis pondicerianus) er en spurvefugl i vangafamilien som hører hjemme i Sør- og Sørøst-Asia. Med en lengde på omtrent 13-18 cm har den et kraftig, svakt krummet nebb og en generelt gråbrun fjærdrakt. Overdelen er askegrå med en svak brun tone, mens undersiden er lysere og magen hvit. Et tydelig kjennetegn er den mørkebrune til svarte masken som går gjennom øyet, noe som gir den et bandittlignende utseende. Den ligner på storaskefuglen (Tephrodornis virgatus), men hvitbrynaskefuglen kan skilles fra denne på sin mindre størrelse og en karakteristisk hvit øyenbrynstripe over den mørke ansiktsmasken.
Habitat og nisje
Hvitbrynaskefugler finnes i en rekke skogkledde habitater, inkludert løvskoger, krattskog og urbane hager. De er tilpasningsdyktige og sees ofte nær menneskelig bebyggelse der trær og busker er tilstede. Kostholdet består hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr. De er kjent for å lete aktivt etter mat og plukker insekter fra løvverk og bark. De fanger også ofte bytte i luften på en måte som kan minne om fluesnappere.
Hekking
Hekkesesongen for hvitbrynaskefuglen strekker seg vanligvis fra februar til juli. I løpet av denne perioden deltar de i karakteristiske kurtiseoppvisninger, inkludert luftjaging og vokaliseringer. Reiret er en liten, ryddig kopp laget av kvister, gress og spindelvev, typisk plassert i kløften i et tre. Hunnen legger 2-3 egg per kull, som ruges i omtrent 14-16 dager. Begge foreldrene deler ansvaret for å mate ungene, som forlater reiret omtrent 14-18 dager etter klekking. De unge blir tatt vare på av foreldrene i noen uker også etter at de har forlatt reiret, frem til de blir tilstrekkelig selvstendige. Under hekkesesongen viser hvitbrynaskefugler aggressiv territoriell atferd og sees ofte jage bort større fugler fra sitt hekkeområde.
Status
Hvitbrynaskefuglen er klassifisert som livskraftig av IUCN. Denne statusen reflekterer dens brede utbredelse og relativt stabile populasjon. Imidlertid utgjør habitatødeleggelse potensielle trusler, spesielt i regioner hvor det foregår rask avskoging og urban utbygging.