Nattergal

Nattergal (Luscinia luscinia) er en liten spurvefugl i fluesnapperfamilien, som finnes over store deler av det nordøstlige Europa og Vest-Asia. Den hekker kun sporadisk i Norge, og er vanligst på sørøstlandet, særlig rundt Oslofjorden. Nattergal måler omtrent 15-16,5 cm i lengde, har et vingespenn på rundt 24-26 cm, og veier omkring 20-30 gram. Fjærdrakten er matt brun på oversiden, med en svakt rødlig hale og en lysere underside. Denne arten ligner en del på sørnattergal (Luscinia megarhynchos), som finnes lenger sør og vest i Europa, men denne er tydelig mer rødbrun i fargen.

Nattergalen er kjent for sin kraftige og varierte sang, som er en kompleks serie av fløytetoner, triller og summelyder. Sangen beskrives ofte som mer monoton og hard enn sørnattergalens. Hannene synger både dag og natt for å etablere territorium og tiltrekke seg hunner i hekkesesongen.

Nattergaler trives i tette, våte og ofte sumpete habitater som løv- og blandingsskoger nær vannkilder som elver, innsjøer og myrer. De foretrekker habitater med mye undervegetasjon, hvor de kan finne rikelig med skjulesteder og mat. Denne arten spiser hovedsakelig virvelløse dyr, som insekter, edderkopper og marker. De leter som regel etter mat på bakken eller i lav vegetasjon. Om høsten spiser de også bær og andre frukter for å forberede seg på det lange trekket sørover.

Nattergalen er en langdistansetrekkfugl. Den hekker i Europa og Vest-Asia og trekker til Afrika sør for Sahara om vinteren. Trekket begynner vanligvis sent på sommeren eller tidlig på høsten, og returreisen finner sted om våren. Nattergaler trekker individuelt eller i løse flokker, og dekker tusenvis av kilometer under den årlige migrasjonen. Deres eksakte overvintringsområder strekker seg fra det sørlige Tanzania til det nordøstlige Sør-Afrika.

Hekkingen foregår fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Hannene ankommer først hekkeområdene for å etablere territorier og synger for å tiltrekke hunner. Nattergalen bygger et koppformet rede nær bakken, skjult i tett vegetasjon. Redet er konstruert av blader, gress og mose, foret med finere materialer. Hunnen legger 4-6 egg, som hun ruger alene i omtrent 12-14 dager. Etter klekkingen mater begge foreldrene ungene, som forlater redet etter cirka 10-12 dager. Ungene forblir avhengige av foreldrene en kort periode etter at de har forlatt redet, og fortsetter å bli matet mens de lærer å finne mat selv.

Nattergal er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Populasjonen er stabil over hele utbredelsesområdet, selv om det er notert lokale nedganger på grunn av tap og ødeleggelse av habitat, spesielt i hekkeområdene. Bevaring og gjenopprettelse av våtmarker er viktig for å opprettholde bestander av denne arten.

I Norge er det anslått en hekkebestand på kun mellom 1000-2000 individer. Den lave bestanden gjør at nattergal klassifiseres som nær truet på den norske rødlisten for arter.