Russesvartstrupe

Russesvartstrupe (Saxicola maurus) er en liten spurvefugl med et stort utbredelsesområde som strekker seg over deler av Eurasia, fra Øst-Europa og Sentral-Asia til Mongolia og Øst-Kina. Den måler vanligvis rundt 12–13 cm i lengde og har et vingespenn på omtrent 18–20 cm. Hannfuglene har svart hode og hals, hvite nakkeflekker, og et tydelug oransje bryst som blekner mot en lysere buk. Hunnfuglene er mer dempet i fargen, med et brunt hode, mindre tydelige hvite nakkeflekker, og et varmt brunoransje bryst.

Russesvartstrupen ble tidligere ansett som konspesifikk med den europeiske svartstrupen (Saxicola rubicola), taigasvartstrupe (Saxicola stejnegeri), og afrikasvartstrupe (Saxicola torquatus), men disse artene ble splittet fra hverandre basert på forskjeller i morfologi, vokaliseringer, og genetiske data. Sammenlignet med sine slektninger, har russesvartstrupen større hvite flekker på vingene og sidene av halsen, og en noe blekere oransje underdside.

Russesvartstruper finnes i åpne landskap som gressletter, stepper, jordbruksområder, og myrområder. De foretrekker habitater med en blanding av åpen mark og spredte busker eller høyt gress, som gir gode sitteplasser. Disse fuglene lever hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr. De jakter ofte fra en sitteplass, som de flyr ut fra for å fange bytte i lufta eller på bakken. Noen ganger kan de også spise bær og frø, spesielt under trekket når tilgjengeligheten på insekter er lavere.

Russesvartstruper er trekkfugler, og mange populasjoner trekker over store avstander mellom hekke- og overvintringsområder. De hekker i de nordlige delene av utbredelsesområdet, som Sibir og Mongolia, og trekker til det sørlige Asia, inkludert Midtøsten, det indiske subkontinentet, og Sør-Kina, om vinteren. Trekket skjer vanligvis fra september til oktober på høsten og igjen fra mars til april om våren. De dekker avstander som kan overstige flere tusen kilometer.

Hekkesesongen for russesvartstrupe varer generelt fra april til juli. Disse fuglene er monogame og etablerer territorier i hekketiden. De bygger koppformede reir på eller nær bakken, ofte skjult blant tett vegetasjon. Hunnen legger 4-6 egg, som ruges i omtrent 11-13 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av ungene, som blir flyvedyktige etter omtrent 12-14 dager. Ungene er altrikiale, noe som betyr at de fødes relativt immobile og uten fjær, og krever betydelig omsorg fra foreldrene.

Hos IUCN er russesvartstrupe fortsatt anerkjent som en underart av vanlig svartstrupe (som nå har blitt delt inn i flere arter), og den er her klassifisert som livskraftig. Arten er vidt utbredt og generelt vanlig innen sitt utbredelsesområde, og anses ikke som truet. Imidlertid utgjør tap av habitat og degradering på grunn av landbruksekspansjon og endringer i arealbruk potensielle trusler.